Skullerud (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Skullerud (gård i Oslo) (vis kilde)

Sideversjonen fra 26. sep. 2020 kl. 06:20

1 821 byte lagt til , 26. sep. 2020

ingen redigeringsforklaring

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

87 027

redigeringer

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 | bildetekst    = Flyfoto fra 1962, Widerøe Flyveselskaps arkiv
 | altnavn       = Skularud (RB. 261); Skullerudt 1578; Skallerud, Skullerød 1617; Skullerud 1723; Skulerud ([[Norske Gaardnavne|NG 2, s. 117)]]
-| førstnevnt    = [[Middelalderen]]
+| førstnevnt    = Omkr. 1390
 | ryddet        = Ant. [[middelalderen]]
 | sted          = [[Skullerud (strøk)|Skullerud]], [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]
@@ Linje 20: / Linje 20: @@
 | postnr        =
 }}
-'''[[Skullerud (gård)|Skullerud]]''' er en gård [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)|Skullerud]]. Gårdsnavnet, somm opprinnelig ser ut til å ha vært Skúlaruð, er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».
+'''[[Skullerud (gård i Oslo)|Skullerud]]''' er en gård i [[Bydel Østensjø]] i [[Oslo]]. Den ligger ved og har gitt navn til strøket [[Skullerud (strøk)|Skullerud]] samt veiene [[Skullerudbakken (Oslo)|Skullerudbakken]], [[Skullerudskogen (Oslo)|Skullerudskogen]], [[Skullerudstubben]] og [[Skullerudveien (Oslo)|Skullerudveien]]. Gårdsnavnet, som opprinnelig ser ut til å ha vært ''Skúlaruð'', er sammensatt av mannsnavnet Skule og endelsen -ruð, «rydning».
-Gården er nevnt i [[middelalderen]], og ser ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] er uklart. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området.
+Gården er nevnt i [[middelalderen]]. I ''[[Biskop Eysteins jordebok]]''' står det at Bergs prebende eide 9 spann smør i gården. Etter [[svartedauden]] var Skullerud sannsynligvis den eneste gården som fortsatt ble drevet i [[Nordstrand]]området. I lensregnskapene fra 1557 er den nevnt uten at det går fram hvem som eide den. Den ser i regnskapene fra 1617 ut til å ha tilhørt [[kannik]]ene; om det var ved [[Hallvardskatedralen|domkirken]] eller [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] er uklart. En ødegård, [[Skraperud (Oslo)|Skraperud]] Skrabberud, ble omtalt som [[Oslo Hospital]]s eiendom. Denne gården, som etter hvert fikk navnet Skraperud, ble lagt til [[Rustad (gård i Oslo)|Rustad]].
-Etter [[reformasjonen]] ble den [[krongods]], og ser ut til å ha blitt lagt under [[Oslo Hospital]] for så å havne tilbake på kongens hender. I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun tilhørte en fransk adelsfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].
+I [[1688]] ble den solgt, og hadde i årene som fulgte flere eiere blant Christianias borgere. I [[1745]] ble [[Karen Cudrio]] eier, og hun hadde gården til [[1796]]. Hun var enke etter [[Peter Cudrio]] som kom fra en fransk hugenottfamilie, og eide hele [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]], [[Rausjøskogene]] og [[Losbyskogen]]. Det var hun som fikk anlagt [[Plankeveien Enebakk-Oslo|plankeveien]] fra [[Enebakk]] til [[Oslo]].
 Dagens eiere er fra en familie som har eid gården siden [[1928]]. Siden midten av [[1900-tallet]] har jordbruket blitt nesten nedlagt, men det er gartneridrift og skogdrift på gården.
-Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av flyktningrutene til Sverige, en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.
+Under [[andre verdenskrig]] oppretta tyskerne skytebane på gårdens eiendom, og gravde skyttergraver der. Det ble ikke protestert for mye mot dette, for det var viktig å ikke trekke for mye oppmerksomhet mot gården. [[Milorg]] hadde nemlig tilhold flere steder i [[Østmarka (Oslo)|Østmarka]]. De holdt blant annet til i området der skihytta [[Skullerudstua]] nå ligger. Der starta en av [[Flyktningeruta|flyktningrutene til Sverige]], en rute som mellom 250 og 300 mennesker brukte i løpet av krigen for å komme seg i sikkerhet.
-Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud|Lindern]], [[Piserud under Skullerud|Piserud]], [[Skullerudhullet]] og [[Sagløkka under Skullerud|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.
+Blant kjente husmannsplasser er [[Dritud under Skullerud|Dritud]], [[Røsedalen under Skullerud|Røsedalen]], [[Lindern under Skullerud|Lindern]], [[Passerud under Skullerud|Passerud]] (Piserud), [[Skullerudhullet]] (Hølet) og [[Sagløkka under Skullerud|Sagløkka]]. Stua fra sistnevnte ble flytta etter at saga, som var i drift fra senest på [[1600-tallet]], ble nedlagt i 1941. Den er kjent som [[Sagstua (Skullerud)|Sagstua]], og ble gjenoppbygd i [[2000-åra]] etter at den opprinnelige stua brant i 1999.
+==Eiere==
+Lista over eiere er ufullstendig.
+* '''Bergs prebende''', nevnt omkr. 1390 (''Røde bok'').
+* '''Kannikene''' ([[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] eller [[Hallvardskatedralen]]), nevnt 1617.
+* '''[[Peder Reedtz]]''', kansler. Kjøpte fra kannikene (''Canthoris Canoni'') 1668. Barn en kjenner:
+:* [[Petra Sophie Reedtz]], neste eier.
+:* [[Holger Reedtz]].
+* '''[[Petra Sophie Reedtz]]''', datter av kansler Reedtz. Arva 1674, solgte 1694.
+* '''[[Gregers Jenssøn Plade]]''', kjøpmann. Kjøpte 1694.
+* '''[[Christen Hanssøn Smidt]]''', svoger av forrige eier, kjøpte 1694.
+* '''[[Lars Hanssøn Hammer]]''', stempelforvalter. Kjøpte 1711.
+:gift med [[Anna sal. Hammers]], neste eier.
+* '''[[Anna sal. Hammers]], arva etter ektemannen.
+* '''[[Peder Cudrio]]''' (1704–1765), kjøpmann. Kjøpte 1744.
+: gift med [[Karen Cudrio]] (1716–1797), neste eier.
+* '''[[Karen Cudrio]]''' (1716–1797), arva etter ektemannen.
+* '''[[Thomas Bukier]]''', overtok ved skifte etter svigermora Karen Cudrio i 1799.
+* '''Staten''', kjøpte 1852.
+* '''[[Ove Munch]], [[Thorvald Bukier]] og [[Halvor Bukier]], kjøpte av staten i 1852.
+* '''[[Kristian Bukier]]''', arva gården 1911
+* '''[[Narve N. Opsahl]]''', kjøpte 1928.
 ==Kilder==
-* «Skullerud» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
+* «Skullerud» i: {{Oslo byleksikon 2010}}
-* Holden, Finn: ''Akergårder i Oslo'', Andersen & Butenschøn, Oslo 2003
+* Holden, Finn: ''Akergårder i Oslo'', Andersen & Butenschøn, Oslo 2003.
-* Rygh, Oluf: ''[[Norske Gaardnavne]] bd. 2
+* Rygh, Oluf: ''[[Norske Gaardnavne]] bd. 2''.
+* {{Akersgårder 1947}}.
+==Eksterne lenker==
+* {{kulturminne|169302}}
 [[Kategori:Garder]]
 [[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Bydel Østensjø]]
+{{artikkelkoord|59.862722|N|10.840678|Ø}}