Skribenter
23 489
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lagt til bilde fra Skustadgata) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skustadgata | {{thumb|Asker Skustadgata oversikt 01 230312.jpg|Parti fra Skustadgata i Asker. I bakgrunnen ser vi blokkbebyggelsen i Åstadryggen.|[[Leif-Harald Ruud]] (2023)}} | ||
'''[[Skustadgata (Asker)|Skustadgata]]''' | '''[[Skustadgata (Asker)|Skustadgata]]''' i [[Asker kommune|Asker]] går fra Billingstadveien sørover til Hvalstadveien. Den er stengt for gjennomkjøring ved brua over Neselva, og er 2 110 meter lang. | ||
Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger | Veien har navn etter gården [[Nedre Skustad (gård i Asker)|Nedre Skustad]]. Gata eller gutu betyr ferdselsvei, gjerne med steingarder på sidene. Det passer godt for en del av veifaret med de typiske askekallene som i tillegg kanter veifaret. Nyere og eldre bolighus ligger til veien; ene- og flermannsboliger samt eneboliger i kjede. Veien går i hovedsak gjennom de gamle jordbruksområdene til [[Hvalstad (gård i Asker)|Hvalstad]], [[Torstad (gård i Asker)|Torstad]], [[Berger (gård i Asker)|Berger]], [[Solstad (gård i Asker)|Solstad]] og [[Åstad (gård i Asker)|Åstad]], også den siste gårds utmark og skog. [[Åstaddammen]] var kjent for fiske og [[isskjæring]] og skolestyrer Prebensens «Paradiset» (se [[Vestre Åstadvei]]). Landskapet er nå totalt endret ved ny jernbane og omfattende utbygging. Navnet «gata» finnes kun på et fåtall veier i Asker og forteller at veien er gammel. Den er en del av den gamle [[Ringeriksveien (Asker)|Ringeriksveien]] fra tunet på Hvalstad gård mot [[Vestre Bærum]]. | ||
==Noen eiendommer== | ==Noen eiendommer== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
* 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)|Nedre Skustad]]. | * 46: [[Nedre Skustad (gård i Asker)|Nedre Skustad]]. | ||
* 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)|Øvre Skustad]]. | * 57: Det tidligere bruket [[Øvre Skustad (gård i Asker)|Øvre Skustad]]. | ||
* 60: Skustadgata ressurs- og ettervernsenter. | |||
* 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896. | * 69: [[Nedre Solstad (gård i Asker)|Nedre Solstad]], hvor [[stabbur]] og en vakker hovedbygning er intakt. Her bodde og arbeidet [[Erik Jørgensen (1848–1896)|Erik Jørgensen]] (1848–1896) som smed i starten på sin karrière. Han kom etter hvert i børsemakerlære i Drammen. Ut fra sin begavelse som håndverker og geværekspert, ble han tilkalt av oberst Krag, som fra 1880 var direktør for [[Kongsberg Våpenfabrikk]]. Sammen skapte og videreutviklet disse to [[Krag–Jørgensen]]-geværet. Geværtypen ble innført i Danmarks forsvar allerede i 1889. USAs marine fulgte etter i 1892 og fra 1895 ble det antatt som norsk armégevær. Frem til 1945 var våpenet nærmest enerådende i Forsvaret og blant skyttere og jegere i Norge. I Asker anskaffet de første skytterinteresserte geværet i 1896. | ||
* 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene. | * 72: [[Berger transformatorstasjon]]. Utenfor denne fantes et gammelt rodemerke i en ask, som ble borte i 1990-årene. | ||