Slaget på Re 1163: Forskjell mellom sideversjoner

Mer hendelser
(Mer hendelser)
Linje 1: Linje 1:
'''Slaget på Re''' er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i [[Ramnes]] (nåværende [[Re kommune]] i henholdsvis [[1163]] og [[1177]]. Denne artikkelen handler om kampene mellom [[Erling Skakke]] og [[Sigurd jarl]] [[20. februar]] 1163. Det har vært diskutert hvor kampene egentlig fant sted, da ''Re'' som bygdenavn dekket et større område, og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet. Høsten [[2010]] har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra kampene, på gården [[Linnestad (Re)|Søndre Linnestad]] i Ramnes.
'''Slaget på Re''' er den vanlige betegnelsen på kampene som fant sted på Re i [[Ramnes]] (nåværende [[Re kommune]]) i henholdsvis [[1163]] og [[1177]]. Denne artikkelen handler om kampene mellom [[Erling Skakke]] og [[Sigurd jarl]] [[20. februar]] 1163. Det har vært diskutert hvor kampene egentlig fant sted, da ''Re'' som bygdenavn dekket et større område, og det ikke med sikkerhet kan pekes ut noen gård med navnet. Høsten [[2010]] har ei gruppe arkeologer funnet pilspisser og andre gjenstander som kan stamme fra kampene, på gården [[Linnestad (Re)|Søndre Linnestad]] i Ramnes.


==De skriftlige kildene==
==De skriftlige kildene==
Linje 5: Linje 5:


==Hendelsene==
==Hendelsene==
Vinteren 1163 satt Erling Skakke, som kjempet for kongedømmet på vegne av sin lille sønn [[Magnus Erlingsson]], i [[Tønsberg]]. Opposisjonen var ledet av Sigurd jarl på vegne av kongsemnet [[Sigurd markusfostre]].  
Vinteren 1163 satt Erling Skakke, som kjempet for kongedømmet på vegne av sin lille sønn [[Magnus Erlingsson]], i [[Tønsberg]]. Opposisjonen var ledet av Sigurd jarl på vegne av kongsemnet [[Sigurd markusfostre]]. I begynnelsen av fastenfikk Erling melding om at jarlen ville gå mot ham, og derfor hadde han speidere ute. [[19. februar]] fikk han melding om at Sigurd og hans menn var «oppe på Re». Re er et gammelt navn bygdenavn som siden har blitt erstattet av Ramnes. Kanskje kan Re også ha vært navn på en gård. Samme kveld tok Erling ut av Tønsberg med en hær på 1300 mann, der det var to mann på hvert skjold og hver hest.


Etter at Erling hadde lagt i vei med mennene sine, kom speidere dem i møte. Heimskringla følger Fagrskinna i de aller fleste detaljer, men på dette punktet er det avvik. Mens Fagrskinna forteller at Sigurd jarl og hans 500 mann var «a Dinnduxstaðum», beretter Heimskringla at de var «på Re, på en gård som heter [[Ramnes (Re)|Ramnes]]» («á Ré, á þeim bœ er Rafnnes heitir»).


==Slag eller kamp?==
==Slag eller kamp?==
Hendelsen har tradisjonelt blitt betegnet som et slag, men det kan med god grunn hevdes at dette er en overdrivelse. De skriftlige kildene benytter ordet ''orrusta'', som best kan oversettes med ''kamp''. Stridighetene involverte relativt små flokker, og Sigurd jarls menn kom raskt på defensiven og trakk seg unna. På den annen side har de aller fleste stridighetene som sagaene forteller om, fått betegnelsen slag - alt fra større kamper som [[slaget på Stiklestad]] til mindre kamper som [[slaget på Kalvskinnet]].
Våpenkonflikten har tradisjonelt blitt betegnet som et slag, men det kan med god grunn hevdes at dette er en overdrivelse. De skriftlige kildene benytter ordet ''orrusta'', som best kan oversettes med ''kamp''. Stridighetene involverte relativt små flokker, og Sigurd jarls menn kom raskt på defensiven og trakk seg unna. På den annen side har de aller fleste stridighetene som sagaene forteller om, fått betegnelsen slag - alt fra større kamper som [[slaget på Stiklestad]] til mindre kamper som [[slaget på Kalvskinnet]].


==Arkeologiske utgravinger==
==Arkeologiske utgravinger==
Veiledere
3 417

redigeringer