Slaget ved Svolder: Forskjell mellom sideversjoner

Det eldste verket som nevner slaget er [[Adam av Bremen]]s krønike, skrevet omkring 1080. Omkring 1125 skrev islandske [[Sæmund Frode]] og [[Are Torgilsson Frode]] om slaget; disse skriftene kjenner vi bare gjennom omtale. ''[[Odd munks saga om Olav Tryggvasson]]'' fra omkring 1190 ble skrevet av [[Odd Snorresson]]. Fra omtrent samme tid har vi [[Theodoricus monachus]]' ''Historia de Antiquitate Regum Norwagensium'', ''[[Histira Norvegiæ]]'' og ''[[Ágrip]]''. ''[[Fagrskinna]]'' og ''[[Heimskringla]]'' med ''[[Olav Tryggvassons saga]]'' ble skrevet ned omkring 1220. Rundt 1300 kom ''[[Den større saga om Olav Tryggvasson]]'', som samla opplysninger fra de eldre kildene.  

Adam av Bremen skrev at det var Olavs danske kone [[Tyra Haraldsdatter]], som var søster av Svein Tjugeskjegg, som egga ham til å gå til krig. Da han fikk vite at Svein hadde slått seg sammen med Olof av Sverige ble han rasende og gikk til angrep. I ''Ágreip'' og ''Historiea Norvegiæ'' fortelles det at bakgrunnen var at Svein nekta å betale ut medgiften han hadde gått med på for Tyra, og at dette var grunnen til at Olav angrep. Odd Snorresson hadde en tredje versjon: Tyra skulle giftes bort til venderkongen Boleslaus den tapre, som mottok en stor medgift. Men hun ville ikke gifte seg med ham, og organiserte i stedet bryllup med Olav mot brorens vilje. Selv om disse kildene ikke er enige i nøyaktig hva som skjedde, ser vi at de har en til felles: Ekteskapet mellom Olav og Tyra skaper problemer mellom Olav og hans svoger Svein.

Norge ble ifølge Snorre delt mellom de allierte etter slaget. Olof Skötkonung skal ha tatt kontroll over fire distrikter i [[Trøndelag]] samt [[Møre]], [[Romsdal]] og [[Rankrike]]. Disse overlot han til sin svigersønn, jarlen [[Svein Håkonsson]], som var Eirik ladejarls bror. Svein Tjugeskjegg tok [[Viken]], som danskene hadde krevd kontroll over i lengre tid. Resten av Norge ble styrt av Eirik. ''Fagrskinna'' har omtrent samme deling, bortsett fra at Olof i hans versjon tok [[Oppland]] og deler av Trøndelag. De danskkontrollerte områdene ble trolig styrt av lokale småkonger som skatta til Danmark.

Adam av Bremen plasserte slaget i Øresund, mens ''Ágrip'' og ''Historia Norvegiæ'' sier Svolder lå utafor Sjælland. De to sistnevnte motsier ikke nødvendigvis Adams plassering, ettersom Øresund er ett av områdene som ligger utafor Sjælland. Thedorivus monachus er nokså vag, og sier av Svöldr er ei øy nær Slavia, uten at det hjelper oss. I ''Fagrskinna'' beskrives Svölðr som ei øy nær Vendland, det vil si det som senere fikk navnet [[Pommern]] ved [[Østersjøen]]. Hos skalden [[Skule Torsteinsson]] nevnes munningen av Svolder – ''Sválthar munni'' – hvilket tyder på at det ikke var ei øy, men ei elv. I og med at Skule levde på 1000-tallet, nærmere begivenhetene enn de andre forfatterne, er det mulig at han hadde rett i dette, og at de andre var uvitende om geografien i området og trodde det var ei øy.

Moderne historikere faller gjerne ned på to steder: Ved Greifswalder Oie, ei øy mellom Rügen og Peenemünde/Oder, eller i Øresund.