Skribenter
87 027
redigeringer
Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo (vis kilde)
Sideversjonen fra 22. aug. 2020 kl. 08:05
, 22. aug. 2020ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|0137 Valer Ostfold komm.png|Vålers kommunevåpen.}} | {{thumb|0137 Valer Ostfold komm.png|Vålers kommunevåpen.}} | ||
'''[[Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo]]''' | '''[[Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo]]''' | ||
| Linje 5: | Linje 4: | ||
Det var på gårdene [[Bråte (gård i Våler)|Braate]] i [[Våler kommune|Østfold]] det begynte i slutten av 1700-tallet. Tiden må ha vært hårde og de to eierne av Braate-Vestre og Braate-Østre måtte innse at slaget var tapt. Familiene måtte forlate hovedgårdene og slutte seg til den store gruppen av [[husmenn]], som enten bodde som [[inderst]] på en gård og noen ganger på en plass med husmannskontrakt. Årsaken til tragedien på Østre Braate var sykdom og hungersnød som i 1809 traff flere Braate-gårder. Under [[nødsår]]ene som ble utløst av [[Napoleonskrigene]] var det sult i Norge, og folk måtte ribbe skogene for bark for å lage [[barkebrød]]. | Det var på gårdene [[Bråte (gård i Våler)|Braate]] i [[Våler kommune|Østfold]] det begynte i slutten av 1700-tallet. Tiden må ha vært hårde og de to eierne av Braate-Vestre og Braate-Østre måtte innse at slaget var tapt. Familiene måtte forlate hovedgårdene og slutte seg til den store gruppen av [[husmenn]], som enten bodde som [[inderst]] på en gård og noen ganger på en plass med husmannskontrakt. Årsaken til tragedien på Østre Braate var sykdom og hungersnød som i 1809 traff flere Braate-gårder. Under [[nødsår]]ene som ble utløst av [[Napoleonskrigene]] var det sult i Norge, og folk måtte ribbe skogene for bark for å lage [[barkebrød]]. | ||
Totalt døde elleve mennesker på Bråte-gårdene, blant annet [[Hendrich Tostensen (d. 1809)|Hendrich Tostensen]], bonde på Østre Braate. Han var opprinnelig en husmannsgutt fra plassen [[Bergemellom under Ødegården]] i [[Svinndal]] og hadde giftet seg gårds, ved i 1796 å ekte [[Ellen Hansdatter Østre Braate]]. Han døde i 1809, kun 36 år gammel. Det ble derfor kun fem år for ham som gårdeier. Samme år ble gården solgt – til en spekulant og sogneprest [[Christian Lund Barnholdt]] for 700 rd. Denne sognepresten solgte gården videre etter kun ett år for 1300 rd. Også prester samlet tydeligvis gods og gull her på jorden. | Totalt døde elleve mennesker på Bråte-gårdene, blant annet [[Hendrich Tostensen (d. 1809)|Hendrich Tostensen]],<ref>{{hbr-kjelde|pf01058210001678|Hendrich Tostensen}}.</ref> bonde på Østre Braate. Han var opprinnelig en husmannsgutt fra plassen [[Bergemellom under Ødegården]] i [[Svinndal]] og hadde giftet seg gårds, ved i 1796 å ekte [[Ellen Hansdatter Østre Braate]]. Han døde i 1809, kun 36 år gammel. Det ble derfor kun fem år for ham som gårdeier. Samme år ble gården solgt – til en spekulant og sogneprest [[Christian Lund Barnholdt]] for 700 rd. Denne sognepresten solgte gården videre etter kun ett år for 1300 rd. Også prester samlet tydeligvis gods og gull her på jorden. | ||
Bygdebøkene omtaler i dag slike hendelser med nyktre ord, men erfaringen for den enkelte familie må nok ha vært verre enn som så. Visstnok kunne mannen i familie oftest fortsette sitt yrke som bonde og jordbruker, men forholdene var endret. Pliktarbeid må ha vært ubehagelig for en som var vant til å drive for seg selv. | Bygdebøkene omtaler i dag slike hendelser med nyktre ord, men erfaringen for den enkelte familie må nok ha vært verre enn som så. Visstnok kunne mannen i familie oftest fortsette sitt yrke som bonde og jordbruker, men forholdene var endret. Pliktarbeid må ha vært ubehagelig for en som var vant til å drive for seg selv. | ||
Hendrich Tostensens datter [[Christine Hendrichsdatter (f. 1797)|Christine]] (f. 1797) ble gift med husmann [[Anders Toresen (f. 1793)|Anders Toresen]] på [[Frølandsplassen]], hvis bestefar [[Ole Toresen (1723–1800)|Ole Toresen]] (1723–1800) også hadde vært eier og bonde på en Braate-gård (Braate-Vestre), men måtte gi opp i 1794 på grunn av for stor gjeld. Også denne gården ble solgt og han flyttet til plassen Neset, som husmann, sagmester og møller. | Hendrich Tostensens datter [[Christine Hendrichsdatter (f. 1797)|Christine]]<ref>{{hbr-kjelde|pf01038002002938|Christine Hendrichsdatter}}.</ref> (f. 1797) ble gift med husmann [[Anders Toresen (f. 1793)|Anders Toresen]] på [[Frølandsplassen]], hvis bestefar [[Ole Toresen (1723–1800)|Ole Toresen]] (1723–1800) også hadde vært eier og bonde på en Braate-gård (Braate-Vestre), men måtte gi opp i 1794 på grunn av for stor gjeld. Også denne gården ble solgt og han flyttet til plassen Neset, som husmann, sagmester og møller. | ||
{{thumb|Slektslinje etter Hendrik Tostensen.png|Slektslinje satt opp av Jan Keus.|bredde=1200}} | |||
==Anders Toresen og Christine Hendrichsdatter== | ==Anders Toresen og Christine Hendrichsdatter== | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
==Anne Marie== | ==Anne Marie== | ||
Det er særlig én person som trer frem i denne fortellingen og som var nær vitne til denne slektens «tragedie» som strakte seg fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, nemlig: | Det er særlig én person som trer frem i denne fortellingen og som var nær vitne til denne slektens «tragedie» som strakte seg fra slutten av 1700-tallet til begynnelsen av 1900-tallet, nemlig: | ||
[[Anne Marie Andersdatter (d. 1904)|Anne Marie Andersdatter]] af Gjørdalen. Hennes liv må kunne beskrives som å gå omvendt fra «Riches to Rags». | [[Anne Marie Andersdatter (d. 1904)|Anne Marie Andersdatter]] af Gjørdalen.<ref>{{hbr-kjelde|pf01038002002931|Anne Marie Andersdatter}}.</ref> Hennes liv må kunne beskrives som å gå omvendt fra «Riches to Rags». | ||
Men la oss begynne ved hennes opphav på Braate-gårdene. Foreldre bodde ifølge bygdeboken på Gjerredalen fra 1818 til 1845 og holdt 4 kuer og 2 sauer. Seks barn ble født der: Ole i 1818, Hans i 1820, Andreas i 1822, Marthe Marie i 1824, Maren Thorine i 1826 og Anne Marie. | Men la oss begynne ved hennes opphav på Braate-gårdene. Foreldre bodde ifølge bygdeboken på Gjerredalen fra 1818 til 1845 og holdt 4 kuer og 2 sauer. Seks barn ble født der: Ole i 1818, Hans i 1820, Andreas i 1822, Marthe Marie i 1824, Maren Thorine i 1826 og Anne Marie. Da jeg begynte å jobbe med Anne Marie, kom det frem at fødselsår er ukjent. Ofte ble fødselsår beregnet på basis av hvor gammel hun/han påstod å være. Jeg har ikke funnet hennes fødsel bekreftet i Våler kirkebok. Anne Marie ble styggammel, hun døde i 1904 som legdslem (fattig med stønad fra Fattigkassen) på en plass som het Femtegjeld. Og det var ved den anledning at man «beregnet» hennes fødselsår. Presten skrev 1825. I folketellingen i 1865 oppga hun å være 47 år gammel, hvilket gir fødselsåret 1819.<ref>{{folketelling|pf01038002002931|Anne Andersdatter|1865|Våler prestegjeld}}.</ref> | ||
Det er usikkert om stuen i Gjerredalen fremdeles består. Et besøk på stedet ville avklare det. Det er for øvrig uklart hvem som bodde i Gjerredalen mellom 1845 og 1854. Datter Anne Marie, som i 1845 må ha vært 19-20 år, var ennå ugift. Men hun hadde allerede møtt sin fremtidige mann. Dette var innflytteren [[Peter Olsen (d. 1887)|Peter Olsen]] fra [[Askim kommune|Askim]]. Som ifølge kirkeboken i 1847 bodde på et sted som het [[Spjøteplassen under Røstad|Spjøteplassen]] under gården Røstad. Dette vet vi, fordi Anne Marie fødte i 1847 en datter utenfor ekteskapet, hvor faren blir oppgitt å være Peter Olsen fra Spjøteplassen. Spørsmålet er selvfølgelig om de to bodde sammen uten å være gift. Hvilket må ha vært diskutabelt på denne tiden. Eller bodde hun, med barnet Elen Christine, hos foreldrene? De giftet seg til slutt i 1851, og flyttet til Spjøteplassen. Peder Olsen oppgir ved vielsen at han var født på plassen [[Fjerdingen under Oraug|Fjerdingen]] under gården [[Oraug (gård i Askim)|Oraug]] i Askim. Han var født i 1820 (Våler bygdebok nevner 1811). | Det er usikkert om stuen i Gjerredalen fremdeles består. Et besøk på stedet ville avklare det. Det er for øvrig uklart hvem som bodde i Gjerredalen mellom 1845 og 1854. Datter Anne Marie, som i 1845 må ha vært 19-20 år, var ennå ugift. Men hun hadde allerede møtt sin fremtidige mann. Dette var innflytteren [[Peter Olsen (d. 1887)|Peter Olsen]] fra [[Askim kommune|Askim]].<ref>{{hbr-kjelde|pf01038002002930|Peter Olsen}}.</ref> Som ifølge kirkeboken i 1847 bodde på et sted som het [[Spjøteplassen under Røstad|Spjøteplassen]] under gården Røstad. Dette vet vi, fordi Anne Marie fødte i 1847 en datter utenfor ekteskapet, hvor faren blir oppgitt å være Peter Olsen fra Spjøteplassen. Spørsmålet er selvfølgelig om de to bodde sammen uten å være gift. Hvilket må ha vært diskutabelt på denne tiden. Eller bodde hun, med barnet Elen Christine, hos foreldrene? De giftet seg til slutt i 1851, og flyttet til Spjøteplassen. Peder Olsen oppgir ved vielsen at han var født på plassen [[Fjerdingen under Oraug|Fjerdingen]] under gården [[Oraug (gård i Askim)|Oraug]] i Askim. Han var født i 1820 (Våler bygdebok nevner 1811). | ||
Ikke lenge etter bryllupet i 1851 - faktisk allerede én måned etter vielsen - ble datter nr 2 født, Olava Mathea. Som boplass oppgis da fremdeles Spjøteplassen. Men ved tredje fødsel, Grethe Marie i 1855, bor familien endelig i Gjerredalen. | Ikke lenge etter bryllupet i 1851 - faktisk allerede én måned etter vielsen - ble datter nr 2 født, Olava Mathea. Som boplass oppgis da fremdeles Spjøteplassen. Men ved tredje fødsel, Grethe Marie i 1855, bor familien endelig i Gjerredalen. | ||
| Linje 47: | Linje 48: | ||
==Petter Anton Hansen== | ==Petter Anton Hansen== | ||
Grethe Marie’s yngste | {{thumb|Bykart Kristiana Petrus-1911.jpg|Kirkegaardsgaten fikk navn etter Sofienberg kirkegård i det som tidligere het Petrus menighet.}} | ||
Grethe Marie’s yngste sønn, [[Anton Hansen (f. 1879)|Anton Hansen]] (f. 1879) kjøpte plassen [[Bråten (småbruk i Våler)|Bråten]] i 1919, og hadde den til 1924, mens han og familien selv bodde i [[Oslo]] i [[Kirkegårdsgata (Oslo)|Kirkegaardsgaten]] 20. Bråten var en selveid plass under Guttulsrød gård. | |||
Gaten har sitt navn fra [[Sofienberg kirkegård]] som omkranset Petrus kirke (i dag [[Sofienberg kirke]]) like ved. Kirkegaardsgaten løp tidligere helt frem til [[Sars’ gate (Oslo)|Sars’ gate]], og endte omtrent der hvor Sars’ gate 2 ligger. På et kart fra 1911 ser man dette tydelig. Fetter Anton og familien bodde altså ganske nær til det som senere ble slektens «hovedbøle» i Oslo. | Gaten har sitt navn fra [[Sofienberg kirkegård]] som omkranset Petrus kirke (i dag [[Sofienberg kirke]]) like ved. Kirkegaardsgaten løp tidligere helt frem til [[Sars’ gate (Oslo)|Sars’ gate]], og endte omtrent der hvor Sars’ gate 2 ligger. På et kart fra 1911 ser man dette tydelig. Fetter Anton og familien bodde altså ganske nær til det som senere ble slektens «hovedbøle» i Oslo. | ||
| Linje 64: | Linje 66: | ||
Arnt jobbet som postbud ved siden av gårdsbruket. Den første tiden gikk han postrute 3 dager i uken, tirsdag, torsdag og lørdag. Postruten gikk fra Våler postkontor til Nordre Holm, over skogen til Bredengen, forbi Veidal, Tveter og over skogen fra Belgen til Femtegjeld og Skjønnerød. Dette var en tung og vanskelig postrute i vinter med mye sne. Om vinteren kjørte han tømmer for andre de dagene han ikke kjørte posten. Til vanlig hadde de 2-3 kuer, noen ungdyr og en grispurke. Det fantes 1 hest og 60-70 høns. | Arnt jobbet som postbud ved siden av gårdsbruket. Den første tiden gikk han postrute 3 dager i uken, tirsdag, torsdag og lørdag. Postruten gikk fra Våler postkontor til Nordre Holm, over skogen til Bredengen, forbi Veidal, Tveter og over skogen fra Belgen til Femtegjeld og Skjønnerød. Dette var en tung og vanskelig postrute i vinter med mye sne. Om vinteren kjørte han tømmer for andre de dagene han ikke kjørte posten. Til vanlig hadde de 2-3 kuer, noen ungdyr og en grispurke. Det fantes 1 hest og 60-70 høns. | ||
Da Arnt Emil døde i 1958 tok i første omgang kona Maren over, men forpaktet gården til eldste sønn Kjell, som tok helt over i 1976 da Maren var blitt 78 år. Hun døde året etter, i 1979. | Da Arnt Emil døde i 1958 tok i første omgang kona Maren over, men forpaktet gården til eldste sønn Kjell, som tok helt over i 1976 da Maren var blitt 78 år. Hun døde året etter, i 1979. | ||
==Kjell Lauritzen == | ==Kjell Lauritzen == | ||
| Linje 71: | Linje 73: | ||
==Bråten== | ==Bråten== | ||
Norske gardsbruk Østfold-4 skriver om Bråten i 1965: Gnr 87, bnr 2,4 og 6 i Våler Østfold. | |||
Et eldre våningshus ble bygd i 1870. Nytt våningshus bygd i 1944, uthus 1945. Bruttoverdi 147.000,- 1 hest og 2 kyr og 4 ungdyr. Garden har vært i ætten fra 1919. Mann til dagens eier kjøpte den av broren Petter Lauritzen. | {{thumb|Bråten i Våler omkring 1939.JPG|Bråten fra sydøst omkring 1939.|Ukjent.}} | ||
Eier i 1965: Maren Lauritzen f 1898, datter av Samuel Brøndal og Janette Johansen. Gift 1925 med Arnt Lauritzen, d 1958. | Norske gardsbruk Østfold-4 skriver om Bråten i 1965: Gnr 87, bnr 2,4 og 6 i Våler Østfold. | ||
Et eldre våningshus ble bygd i 1870. Nytt våningshus bygd i 1944, uthus 1945. Bruttoverdi 147.000,- 1 hest og 2 kyr og 4 ungdyr. Garden har vært i ætten fra 1919. Mann til dagens eier kjøpte den av broren Petter Lauritzen. | |||
Eier i 1965: Maren Lauritzen f 1898, datter av Samuel Brøndal og Janette Johansen. Gift 1925 med Arnt Lauritzen, d 1958. | |||
Barn: Gunvor f 1925, Kjell f 1927, Alf f 1929, Reidun f 1931, Arvid 1934-1964, Ingar f 1937, Svein f 1939, Terje f 1941.<ref>''Norske gardsbruk : Østfold fylke. 4: 472</ref> | Barn: Gunvor f 1925, Kjell f 1927, Alf f 1929, Reidun f 1931, Arvid 1934-1964, Ingar f 1937, Svein f 1939, Terje f 1941.<ref>''Norske gardsbruk : Østfold fylke. 4: 472</ref> | ||
| Linje 106: | Linje 113: | ||
==Ole Edvard Lauritzen== | ==Ole Edvard Lauritzen== | ||
{{thumb|Siebkes gate 6 og Sars gate 2.jpg|Gråbeingårder i Siebkes gate 6 og Sars' gate 2; Ole Edvard Lauritzen bodde i sistnevnte.|Atelier Rude / Oslo museum|1980}} | |||
Eldste gutt i Lauritz’ annet ekteskap, [[Ole Edvard Lauritzen (1893–1972)|Ole Edvard Lauritzen]]<ref>{{hbr-kjelde|pf01036360001117|Ole Edvard Lauritzen}}.</ref> tok Lauritzen som fast slektsnavn. Det gjorde han nok rundt 1923, da den nye navneloven kom og påla alle nordmenn å velge et fast slektsnavn. Det var vel også han som bosatte seg i Oslo, hvor han døde i 1972. Ifølge folketellingen av 1923 var Ole Edvard kjørekar i Kristiania Renholdsverket og bodde i Sars’ gate 2 (Petrus Menighet). Senere ansatt i samme stilling for Oslo kommune, og adressen er hele tiden Sars’ gate 2. | Eldste gutt i Lauritz’ annet ekteskap, [[Ole Edvard Lauritzen (1893–1972)|Ole Edvard Lauritzen]]<ref>{{hbr-kjelde|pf01036360001117|Ole Edvard Lauritzen}}.</ref> tok Lauritzen som fast slektsnavn. Det gjorde han nok rundt 1923, da den nye navneloven kom og påla alle nordmenn å velge et fast slektsnavn. Det var vel også han som bosatte seg i Oslo, hvor han døde i 1972. Ifølge folketellingen av 1923 var Ole Edvard kjørekar i Kristiania Renholdsverket og bodde i Sars’ gate 2 (Petrus Menighet). Senere ansatt i samme stilling for Oslo kommune, og adressen er hele tiden Sars’ gate 2. | ||
Det var noe spesielt med Sars’ gate 2, fordi ikke bare Ole Edvard bodde der med familien (i leilighet 33), også halvbror Petter Marius bodde også der (i leilighet 32). Sars' gate ligger på Sofienberg i Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate til Finnmarkgata, og følger i sitt løp vestsida av Tøyenhagen. Gata fikk i 1879 navn etter professor [[Michael Sars]]. Sars’ gate 2 ble tegnet av arkitekt [[Rudolf Haeselich]] i 1891 og regnes som en av Oslos [[gråbeingårder]]. | Det var noe spesielt med Sars’ gate 2, fordi ikke bare Ole Edvard bodde der med familien (i leilighet 33), også halvbror Petter Marius bodde også der (i leilighet 32). Sars' gate ligger på Sofienberg i Oslo. Den går fra Jens Bjelkes gate til Finnmarkgata, og følger i sitt løp vestsida av Tøyenhagen. Gata fikk i 1879 navn etter professor [[Michael Sars]]. Sars’ gate 2 ble tegnet av arkitekt [[Rudolf Haeselich]] i 1891 og regnes som en av Oslos [[gråbeingårder]]. | ||
Gråbeingårdene er et kompleks av leiegårder på Tøyen/Sofienberg i Oslo, oppført 1891–1894. Navnet kommer fra byggherren, murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet «Gråbein». Bygningene er kjent for sitt arkitektoniske uttrykk, men også gjennom Oscar Braathens skildring i Ulvehiet. De opprinnelige gråbeingårdene er: Jens Bjelkes gate 14, 16 og 18; Lakkegata 71, 73 og 75; Sars' gate 2 samt Siebkes gate 1, 3, 4, 5 og 6. Stilen er eklektisk [[historisme]], med preg av [[senklassisisme]] og industriarkitektur. Fasadene er i upussa rød tegl. Flere av bygningene har prefabrikerte ståltrapper; spesielt utmerker trappa i Siebkes gate 6, oppgang 2 seg. Bygningene ble renovert i 1980-åra til «30-års standard». Mellom bygningene er det opparbeida felles gårdsrom som ute- og lekeareal. | Gråbeingårdene er et kompleks av leiegårder på Tøyen/Sofienberg i Oslo, oppført 1891–1894. Navnet kommer fra byggherren, murmester Ole Andreas Olsen, som gikk under kallenavnet «Gråbein». Bygningene er kjent for sitt arkitektoniske uttrykk, men også gjennom Oscar Braathens skildring i Ulvehiet. De opprinnelige gråbeingårdene er: Jens Bjelkes gate 14, 16 og 18; Lakkegata 71, 73 og 75; Sars' gate 2 samt Siebkes gate 1, 3, 4, 5 og 6. Stilen er [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)|historisme]], med preg av [[senklassisisme]] og industriarkitektur. Fasadene er i upussa rød tegl. Flere av bygningene har prefabrikerte ståltrapper; spesielt utmerker trappa i Siebkes gate 6, oppgang 2 seg. Bygningene ble renovert i 1980-åra til «30-års standard». Mellom bygningene er det opparbeida felles gårdsrom som ute- og lekeareal. | ||
I 1961 er Ole Edvard pensjonist. Han er gravlagt på Østre Gravlund. Hans kone ble boende på adressen i Sars’ gate og døde i 1977. Hun ble tillike begravet på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]]. | I 1961 er Ole Edvard pensjonist. Han er gravlagt på Østre Gravlund. Hans kone ble boende på adressen i Sars’ gate og døde i 1977. Hun ble tillike begravet på [[Østre gravlund (Oslo)|Østre gravlund]]. | ||
{{thumb|Slekten etter Ole Edvard Lauritzen.png|Laget av Jan Keus|bredde=1200}} | |||
==Klara Olava Kristiansen== | ==Klara Olava Kristiansen== | ||
| Linje 124: | Linje 134: | ||
==Ole Edvards sønner== | ==Ole Edvards sønner== | ||
{{thumb|Bølerlia og Bølerskrenten Widerøe 1958.jpg|Bølerlia og Bølerskrenten i 1958.|Widerøes Flyveselskap.}} | |||
[[Kåre Osvald Lauritzen (1920–1994)|Kaare (Osvald) Lauritzen]] levde fra 1920 til 1994.<ref>{{hbr-kjelde|pa00000000294828|Kåre Osvald Lauritzen}}.</ref> Han var gift med Else Helene Larsen, datter av Herman og Ragnhild Larsen. Ragnhild døde i 1943 og Herman i 1951. Begge disse ble bisatt fra Oslos nye krematorium. | [[Kåre Osvald Lauritzen (1920–1994)|Kaare (Osvald) Lauritzen]] levde fra 1920 til 1994.<ref>{{hbr-kjelde|pa00000000294828|Kåre Osvald Lauritzen}}.</ref> Han var gift med Else Helene Larsen, datter av Herman og Ragnhild Larsen. Ragnhild døde i 1943 og Herman i 1951. Begge disse ble bisatt fra Oslos nye krematorium. | ||