Slekten Lauritzen fra Våler og Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 98: Linje 98:
==Væhliødegården==
==Væhliødegården==


Ikke lenge etter, faktisk i 1892 allerede, giftet Lauritz seg igjen. Denne gangen med jomfru [[Maren Johanne Olsdatter]] fra Væhliødegården. Henne hadde han (kanskje) møtt tidligere da han gjorde tjeneste på gården. Laurits tok nu over stedet etter hennes foreldre. Og fikk med henne ytterligere 5 barn. I 1907 døde svigermoren, som hadde blitt boende i hans husholdning. Året etter, i 1908 fikk han husmannskontrakt på plassen [[Skjønnerøddalen under Søndre Haugen|Skjønnerøddalen]] under [[Søndre Haugen (gård i Våler)|Søndre Haugen]] i Svinndal. Da var han blitt 51 år.
Ikke lenge etter, faktisk i 1892 allerede, giftet Lauritz seg igjen. Denne gangen med jomfru [[Maren Johanne Olsdatter]]{{hbr-kjelde|pf01036360001136|Maren Johanne Olsdatter}} fra Væhliødegården. Henne hadde han (kanskje) møtt tidligere da han gjorde tjeneste på gården. Laurits tok nu over stedet etter hennes foreldre. Og fikk med henne ytterligere 5 barn. I 1907 døde svigermoren, som hadde blitt boende i hans husholdning. Året etter, i 1908 fikk han husmannskontrakt på plassen [[Skjønnerøddalen under Søndre Haugen|Skjønnerøddalen]] under [[Søndre Haugen (gård i Våler)|Søndre Haugen]] i Svinndal. Da var han blitt 51 år.


Plassen Skjønnerøddalen ligger nær Skjønnerød, på vestsiden av riksveien i Søndre Haugens nordre skogpart. Plassen ble antakelig ryddet ca 1827, fordi den første husmann på plassen vi vet, kom til Haugen da. Et kart fra 1820 bekrefter dette, fordi plassen ikke er inntegnet opprinnelig, men påført senere. I dag er plassen nedlagt, husene fradelt og brukt som bolig. Jordene brukes idag sammen med Søndre Haugens jorder.
Plassen Skjønnerøddalen ligger nær Skjønnerød, på vestsiden av riksveien i Søndre Haugens nordre skogpart. Plassen ble antakelig ryddet ca 1827, fordi den første husmann på plassen vi vet, kom til Haugen da. Et kart fra 1820 bekrefter dette, fordi plassen ikke er inntegnet opprinnelig, men påført senere. I dag er plassen nedlagt, husene fradelt og brukt som bolig. Jordene brukes idag sammen med Søndre Haugens jorder.


Ifølge kontrakten skulle Lauritz betale kr 120,- i leie for året, og arbeide 20 dager i året for kr 0,60 (seksti øre) om dagen. Han skulle ha fri hamn og ved i Haugens skog. Vedlikehold av husene tilfalt husbonden. Lauritz skulle drive plassen forsvarlig og hverken fjerne fôr eller gjødsel fra denne.  Lauritz arbeidet ikke så mye på Haugen som de tidligere husmennene gjorde. Det var vesentlig onnearbeidet han var med på. Kona Maren var ofte med i arbeid på gården. I 1910 arbeidet Maren 10 dager i slåttonna og skuronna på gården. Ungene var også med da ble store nok til det. I 1918 hadde Lauritz 1 hest, 2 kuer, 1 kalv og 18 høns på plassen. Han la flere ganger halm på plassens hustak. Lauritz var siste husmann på denne plassen. Ifølge Våler/Svinndal bygdebok (s 51) kjøpte han i 1928 plassen Bråten under Guttulsrød og flyttet dit – men dette er det vanskelig å få til å stemme.
Ifølge kontrakten skulle Lauritz betale kr 120,- i leie for året, og arbeide 20 dager i året for kr 0,60 (seksti øre) om dagen. Han skulle ha fri hamn og ved i Haugens skog. Vedlikehold av husene tilfalt husbonden. Lauritz skulle drive plassen forsvarlig og hverken fjerne fôr eller gjødsel fra denne.  Lauritz arbeidet ikke så mye på Haugen som de tidligere husmennene gjorde. Det var vesentlig onnearbeidet han var med på. Kona Maren var ofte med i arbeid på gården. I 1910 arbeidet Maren 10 dager i slåttonna og skuronna på gården. Ungene var også med da ble store nok til det. I 1918 hadde Lauritz 1 hest, 2 kuer, 1 kalv og 18 høns på plassen. Han la flere ganger halm på plassens hustak. Lauritz var siste husmann på denne plassen. Ifølge Våler/Svinndal bygdebok (s 51) kjøpte han i 1928 plassen Bråten under Guttulsrød og flyttet dit – men dette er det vanskelig å få til å stemme.
 
==Ole Edvard Lauritzen==
==Ole Edvard Lauritzen==