291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
De tidligste publikasjonene var ofte bestillingsverk fra medlemmer av slektene. Dels dreide det seg om å dokumentere egne røtter. I flere tilfeller handla det også om å dokumentere hvem som hadde rett til å søke på familielegater og liknende. I tillegg til de genealogiske utgivelsene, ble [[gårds- og slektshistorie]] tidlig en vanlig sjanger i Norge. Dermed ble også svært mange bondeslekter dokumentert. | De tidligste publikasjonene var ofte bestillingsverk fra medlemmer av slektene. Dels dreide det seg om å dokumentere egne røtter. I flere tilfeller handla det også om å dokumentere hvem som hadde rett til å søke på familielegater og liknende. I tillegg til de genealogiske utgivelsene, ble [[gårds- og slektshistorie]] tidlig en vanlig sjanger i Norge. Dermed ble også svært mange bondeslekter dokumentert. | ||
I 1880 begynte utgivelsen av ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Det ble gitt ut som felles dansk-norsk tidsskrift fram til 1927, og fortsatte som et rent dansk tidsskrift etter det. I Norge tok ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' over fra 1927; utgiveren [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stifta året før. | I 1880 begynte utgivelsen av ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Det ble gitt ut som felles dansk-norsk tidsskrift fram til 1927, og fortsatte som et rent dansk tidsskrift etter det. I Norge tok ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' over fra 1927; utgiveren [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stifta året før. | ||
I 1990 ble DIS-Norge, senere [[Slekt og Data (forening)|Slekt og Data]], grunnlagt. Hovedfokuset ble å fremme nye metoder i slektsforskning, et arbeid som bare få år senere ble utvida fra bruk av slektsprogrammer til også å gjelde digital tilgang til kilder. | |||
==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ||