291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Slektshistorie}} | {{forside|Slektshistorie}} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Haug slektsrekke.jpg|Slektsrekke fra [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)|Haug]] på Toten.}} | <onlyinclude>{{thumb|Haug slektsrekke.jpg|Slektsrekke fra [[Haug (Østre Toten gnr. 140/1)|Haug]] på Toten.}} | ||
'''[[Slektshistorie]]''' (genealogi, slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer. | '''[[Slektshistorie]]''' (genealogi, slektsforskning slektsgransking) er en hjelpedisiplin innen historiefaget som går ut på å dokumentere sentrale begivenheter i personers livsløp (som fødsel, ekteskap og død) og slektskapsbånd mellom forskjellige personer. | ||
I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som [[folketellinger]] og [[kirkebøker]] har blitt tilgjengelige på internett.</onlyinclude> | I Norge er det heller få som driver med slektshistorie på et profesjonelt nivå, men i enkelte andre land er slektshistorie en anerkjent vitenskap. Slektshistorie er imidlertid populært som hobby, og interessen har ikke blitt mindre i forbindelse med at sentrale kilder som [[folketellinger]] og [[kirkebøker]] har blitt tilgjengelige på internett.</onlyinclude> | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Det finnes to landsdekkende foreninger for slektsgranskere i Norge, nemlig [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og [[DIS-Norge|Databehandling i Slektsgransking]] (DIS-Norge). I tillegg er det ei rekke lokale og regionale foreninger, både [[historielag]] og rene [[slektshistorielag]], som har slektshistorie som arbeidsfelt. | Det finnes to landsdekkende foreninger for slektsgranskere i Norge, nemlig [[Norsk Slektshistorisk Forening]] og [[DIS-Norge|Databehandling i Slektsgransking]] (DIS-Norge). I tillegg er det ei rekke lokale og regionale foreninger, både [[historielag]] og rene [[slektshistorielag]], som har slektshistorie som arbeidsfelt. | ||
== | == Grunner til å drive med slektshistorie == | ||
Slektshistorie er minst like gammelt som skriftkultur, og det er grunn til å tro at den også går enda lenger tilbake i form av muntlige overleveringer om slektsforhold. Dette er noe man fortsatt finner i enkelte kulturer, blant annet i flere afrikanske land der noen i lokalsamfunnet har ansvar for å holde rede på slektene. Innafor vår egen kulturkrets finner vi slektshistorie i jødisk-kristen tradisjon, i form av slektslister i Det gamle testamente og vektlegging av slektsforhold i Det nye testamente. I de norrøne sagaene er også slektsrekker viktige. I begge tilfeller handler det om en av de to viktigste årsakene til at man begynte med slektsforskning, nemlig behovet for å kartlegge hvem som har arverett, det være seg til eiendom eller privilegier. | |||
En annen viktig grunn til å holde kontroll på slekta er behovet for å inngå for høy grad av inngifte. Ekteskap mellom søskenbarn er/har vært tillatt i mange samfunn, men kan føre til problemer dersom det skjer i for mange ledd etter hverandre. Ved ekteskap mellom tremenninger er det mindre fare for problemer, men også der kan det etter flere generasjoner bli et for snevert genmateriale. Fordi det ble innført begrensninger på hvor nært beslekta ektefeller kan være, har det også vært et behov for å vite hvem som er i slekt. | |||
Den tredje viktige grunnen er den som er viktigst i dag – de to grunnene er i dag i stor grad tatt hånd om av offentlige registre, i hvert fall i vår del av verden. Dermed er det nysgjerrighet omkring eget opphav eller et ønske om å finne røtter, som ofte er årsaken til at folk begynner med slektsforskning. Nært knytta til dette er også lokalhistorikernes ønske om å forstå samfunnet man er en del av gjennom å kartlegge tidligere medlemmer av dette samfunnet. I norsk sammenheng, og dette er til dels et særnorsk fenomen, ble også slektsforskning en del av nasjonsbygginga, fordi odelsbonden ble stående som idealtypen på den frie nordmann. Og uten oversikt over slekter kan ikke ordninga med odel fungere. | |||
==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie== | ||
| Linje 18: | Linje 21: | ||
Norsk lokalhistorisk institutt har tidligere i liten grad drevet direkte med slektshistorie. Et unntak fra dette kom i 2013, da NLI gikk inn i samarbeid med [[Riksarkivet]] og DIS-Norge om nettstedet [[Eidsvollsmennenes etterkommere]]. På Lokalhistoriewiki er det også et betydelig innslag av slektshistorie, og NLI har gjennom flere år deltatt på [[Slektsforskerdagen]] på Riksarkivet og i senere år på [[Slektshistoriedagen]] på [[Nasjonalbiblioteket]]. Fra 2020 vil NLI ha et sterkere fokus på slektshistorie, blant annet gjennom arrangementer på Nasjonalbiblioteket. | Norsk lokalhistorisk institutt har tidligere i liten grad drevet direkte med slektshistorie. Et unntak fra dette kom i 2013, da NLI gikk inn i samarbeid med [[Riksarkivet]] og DIS-Norge om nettstedet [[Eidsvollsmennenes etterkommere]]. På Lokalhistoriewiki er det også et betydelig innslag av slektshistorie, og NLI har gjennom flere år deltatt på [[Slektsforskerdagen]] på Riksarkivet og i senere år på [[Slektshistoriedagen]] på [[Nasjonalbiblioteket]]. Fra 2020 vil NLI ha et sterkere fokus på slektshistorie, blant annet gjennom arrangementer på Nasjonalbiblioteket. | ||
==DNA i slektsforskning== | |||
På 2000-tallet har bruken av DNA i slektsforskning fått et betydelig omfang. Gjennom analyser av arvemateriale kan man fastslå med rimelig grad av sikkerhet om to personer er i slekt med hverandre. Dette kombineres med tradisjonell slektsforskning for å finne ut hvor sammenfallene kommer. En utfordring med metoden er at slektsforskning i all hovedsak har vært basert på juridiske definisjoner av slektsbånd. Helt sentralt i dette står [[pater est-prinsippet]], der det fastslås at den som er gift med mora er å regne som faren. DNA tar ikke hensyn til dette, og det vil derfor raskt komme avvik mellom det juridiske og det biologiske slektskapet. Dette kan komme som følge av adopsjon som har vært holdt hemmlig, utroskap som ikke er kjent eller andre hendelser som har ført til at en annen enn den biologiske faren er oppgitt som barnefar. | |||
==Se også== | ==Se også== | ||