Slektshistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 23: Linje 23:
De tidligste publikasjonene var ofte bestillingsverk fra medlemmer av slektene. Dels dreide det seg om å dokumentere egne røtter. I flere tilfeller handla det også om å dokumentere hvem som hadde rett til å søke på familielegater og liknende. I tillegg til de genealogiske utgivelsene, ble [[gårds- og slektshistorie]] tidlig en vanlig sjanger i Norge. Dermed ble også svært mange bondeslekter dokumentert.  
De tidligste publikasjonene var ofte bestillingsverk fra medlemmer av slektene. Dels dreide det seg om å dokumentere egne røtter. I flere tilfeller handla det også om å dokumentere hvem som hadde rett til å søke på familielegater og liknende. I tillegg til de genealogiske utgivelsene, ble [[gårds- og slektshistorie]] tidlig en vanlig sjanger i Norge. Dermed ble også svært mange bondeslekter dokumentert.  


I 1880 begynte utgivelsen av ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Det ble gitt ut som felles dansk-norsk tidsskrift fram til 1927, og fortsatte som et rent dansk tidsskrift etter det. I Norge tok ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' over fra 1927; utgiveren [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stifta året før.  
I 1880 begynte utgivelsen av ''[[Personalhistorisk Tidsskrift]]''. Det ble gitt ut som felles dansk-norsk tidsskrift fram til 1927, og fortsatte som et rent dansk tidsskrift etter det. I Norge tok ''[[Norsk Slektshistorisk Tidsskrift]]'' over fra 1927; utgiveren [[Norsk Slektshistorisk Forening]] ble stifta året før. I 1990 ble DIS-Norge, senere [[Slekt og Data (forening)|Slekt og Data]], grunnlagt. Hovedfokuset ble å fremme nye metoder i slektsforskning, et arbeid som bare få år senere ble utvida fra bruk av slektsprogrammer til også å gjelde digital tilgang til kilder.  


I 1990 ble DIS-Norge, senere [[Slekt og Data (forening)|Slekt og Data]], grunnlagt. Hovedfokuset ble å fremme nye metoder i slektsforskning, et arbeid som bare få år senere ble utvida fra bruk av slektsprogrammer til også å gjelde digital tilgang til kilder.  
Den digitale tilgangen til kilder har utvilsomt ført til økt interesse for slektshistorie som hobby. Mens man tidligere måtte reise til arkiv, og man måtte ha mye forhåndskunnskap for å kunne nyttiggjøre seg kildene, har mulighetene for å jobbe hjemmefra og å kunne bruke kilder med bare minimale kunnskaper om slikt som eldre skriftformer ført til at flere kaster seg ut i det.


==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie==
==Forholdet mellom lokal- og slektshistorie==