Skribenter
87 027
redigeringer
Slemdal stasjon: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{thumb|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Slemdal stasjon i 2014.|Stig Rune Pedersen|2014}} '''Slemdal stasjon''' på Slemdal (strøk) i Oslo ble å...) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Slemdal st Oslo Museum.png|Slemdal stasjon med alle bygninger 1906|Ukjent/Oslo Museum}} | |||
{{thumb|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Slemdal stasjon i 2014.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | {{thumb|Slemdal stasjon Holmenkollbanen 2014.jpg|Slemdal stasjon i 2014.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Slemdal (strøk)|Slemdal]] i [[Oslo]] ble | |||
'''[[Slemdal stasjon]]''' på [[Holmenkollbanen]] ligger på [[Slemdal (strøk)|Slemdal]] i [[Oslo]], rett ved et svært trafikkert veikryss. I starten av Holmenkollbanens historie var dette banens endestasjon på den 3,4 kilometer lange strekningen mellom [[Majorstuen stasjon|Majorstuen]] og Slemdal. Senere ble det drevet enkeltsporet drift videre til [[Holmenkollen stasjon|Holmenkollen]] ([[Besserud stasjon|Besserud]]), før det til slutt ble dobbeltspor helt fram. | |||
Den gamle stasjonsbygningen som lå på Slemdal var tegnet av arkitekt [[Paul Due]], som også tegnet den opprinnelige Holmenkollen stasjon. Stasjonene ble reist i maskinlaftet tømmer og levert av [[Strømmen Trævarefabrik]], som var storprodusent av bl. a villaer i denne «dragestilen». I de første årene etter åpningen av banen til Slemdal holdt administrasjonen av Holmenkollbanen til her, før den i [[1907]] ble flyttet til en sidebygning av vognhallen på | |||
[[Majorstuen stasjon|Majorstuen]], og deretter til [[Vinderen stasjon|Vinderen]] i [[1914]]. Stasjonsbygningen ble i [[1978]] demontert, og noen år senere gjenoppført ved Tusenfryd på [[Vinterbro]]. Tanken var å utvikle området der til et kjørende forstadsbanemuseum, men prosjektet fikk seg en knekk da kjøreledningen ble stjålet, og anlegget er truet av ny [[E 18]]. | |||
Det ble i 1930–40 oppført en ventepviljong på stasjonen, antagelig med [[Kristofer Lange]] som arkitekt. | |||
Slemdal ligger mellom [[Ris stasjon|Ris]] og [[Gråkammen stasjon|Gråkammen]] stasjoner, og i [[2017]] betjenes linje 1 mellom [[Frognerseteren stasjon|Frognerseteren]] og [[Ellingsrudåsen stasjon|Ellingsrudåsen]]. | |||
Stasjonen ligger 144 meter over havet. | |||
==Galleri== | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Fil:Slemdal stasjon 1900.png|Slemdal stasjon 1900. <small>Fotograf Skøien/Oslo byarkiv/Byantikvarens verneplan</small> | |||
Fil:Kart Vinderen1907.png|Kart Vinderen-Slemdal-Holmenkollen 1907. <small>Sporveienes arkiv</small> | |||
Fil:Slemdal st Oslo Byarkiv.jpg|Slemdal stasjon. Stor trafikk. <small>Fotograf ukjent/Oslo byarkiv</small> | |||
Fil:Slemdal stasjon vinter.PNG|Slemdal stasjon vinter. <small>Fotograf ukjent/Byantikvarens verneplan</small> | |||
Fil:602 Slemdal station - no-nb digifoto 20150916 00024 bldsa PK05212.jpg|Slemdal stasjon 1920. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling</small> | |||
604 Fra Slemdal - no-nb digifoto 20150916 00018 bldsa PK05210.jpg|Slemdal stasjon 1920. Oversikt. <small>Nasjonalbibliotekets bildesamling</small> | |||
Fil:Slemdal stasjon flyttet.png|Slemdals stasjonsbygning ble flyttet til Vinterbro. <small>Fotograf ukjent/Byantikvarens verneplan</small> | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | |||
* [https://ruter.no/Documents/Rutetabeller/Oslo/linjekart_T-bane_151201-150322.pdf Linjekart for T-banen] på Ruters hjemmeside (pdf) | |||
* Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002. | |||
[[Kategori: | {{Samkult}} | ||
[[Kategori:Sporveg]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1898]] | [[Kategori:Etableringer i 1898]] | ||
[[Kategori:Sporveg]] | |||
[[Kategori:Jernbane]] | |||
[[Kategori:Jernbanestasjoner]] | |||
[[Kategori:Samferdsel og kommunikasjon]] | |||
[[Kategori:Bygninger]] | |||