Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Nettbiblioteket) |
||
Linje 23: | Linje 23: | ||
'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya (Asker)|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)|Slependen]]. | '''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya (Asker)|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)|Slependen]]. | ||
Slepen var [[ladested|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]]. | Slepen var [[ladested|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]]. Som [[Leksikon:Visitør|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
*Marthinsen, Liv og Harald Winge: ''Asker og Bærum til 1840'', Universitetsforlaget (1983). | *Marthinsen, Liv og Harald Winge: ''Asker og Bærum til 1840'', Universitetsforlaget (1983). {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011062108398}} | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
Linje 36: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Ladesteder]] | [[Kategori:Ladesteder]] | ||
[[Kategori:Tollsteder]] | [[Kategori:Tollsteder]] | ||
{{bm}} |