Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{gno}}» til «norrønt»
(Nettbiblioteket) |
m (Teksterstatting – «{{gno}}» til «norrønt») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
| sokn = | | sokn = | ||
| kommune = [[Asker kommune|Asker]] | | kommune = [[Asker kommune|Asker]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Viken fylke|Viken]] | ||
| gnr = | | gnr = | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
| postnr = | | postnr = | ||
}} | }} | ||
'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya (Asker)|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ( | '''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya (Asker)|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ([[norrønt]]), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen (Asker)|Slependen]]. | ||
Slepen var [[ladested|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]]. Som [[Leksikon:Visitør|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref> | Slepen var [[ladested|lade-]] og [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepens oppland var landet innenfor kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]]. Som [[Leksikon:Visitør|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref> | ||