Veiledere
3 417
redigeringer
m
visitører i Slepen
m (tollsted underlagt Christiania) |
m (visitører i Slepen) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya i Asker|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker|Slependen]]. | '''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya i Asker|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker|Slependen]]. | ||
Slepen var [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepen tollsted dekte kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]].{{trenger referanse}} | Slepen var [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepen tollsted dekte kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]].{{trenger referanse}} Som [[Leksikon:Visitør|visitører]] i Slepen nevnes Johan Erik Fyn i [[1759]] og Jacob Gran i [[1776]].<ref>Teige, Ola: «Privatansatte tollbetjenter i Norge i dansketiden», ''[[NST]]'', bd XXXIX (2004), s. 380-413.</ref> | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||