Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Schleswig-Holstein.png|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensen mellom de to hertugdømmene langs elva Eider.|Wikimedia Commons}} | |||
{{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}} | {{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}} | ||
{{thumb|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}} | {{thumb|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}} | ||
| Linje 13: | Linje 14: | ||
Etter grensefastsettelsen [[1920]] brukes betegnelsen Sønderjylland (eller offisielt ''de sønderjyske landsdele'') om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene [[Ærø]] og [[Fehmarn|Femern]], som også inngikk i Slesvig. Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten frisere. | Etter grensefastsettelsen [[1920]] brukes betegnelsen Sønderjylland (eller offisielt ''de sønderjyske landsdele'') om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene [[Ærø]] og [[Fehmarn|Femern]], som også inngikk i Slesvig. Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten frisere. | ||
Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for [[Trenen]], [[Slien]] og i [[Schwansen|Svans]] opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot [[Nordsjøen]] var frisisk og [[Stapelholm]] og naboområdene langs | Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for [[Trenen]], [[Slien]] og i [[Schwansen|Svans]] opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot [[Nordsjøen]] var frisisk og [[Stapelholm]] og naboområdene langs Eider var [[saksere|saksiske]]. Påvirkning sydfra gjennom det meste av senmiddelalderen og især efter reformasjonen, da tysk ble kirkespråk i Sydslesvig fortrengte etterhånden dansk som hovedspråk til fordel for plattysk. | ||
== Norske slekter med opphav i Slesvig == | == Norske slekter med opphav i Slesvig == | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann | *[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann | ||
*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]] | *[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]] | ||
*[[Hans Heinrich Jess]] (1847–1916), byggmester og arkitekt, innvandret til Bergen i 1873. | |||
*[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]]. | *[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]]. | ||
*[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604. | *[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604. | ||
| Linje 41: | Linje 43: | ||
*[[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger | *[[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger | ||
*[[Matthias Conrad Peterson]] (1761-1863), journalist, redaktør | *[[Matthias Conrad Peterson]] (1761-1863), journalist, redaktør | ||
*[[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808-1895), lege og næringsdrivende | *[[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808-1895), lege og næringsdrivende, bror av Harald | ||
*[[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881), apoteker, bror av Heinrich | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||