Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Minnestein fra Tinglev som illustrasjon, håper det passer inn) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over Slesvig fram til 1866|}} | {{thumb|Schleswig-Holstein.png|Kart over Schleswig-Holstein, med den historiske grensen mellom de to hertugdømmene langs elva Eider.|Wikimedia Commons}} | ||
{{thumb|Hertugdømmet Slesvig.png|Kart over Slesvig fram til 1866. Det rosa området ble overgitt fra [[Danmark]] til [[Preussen]] etter [[andre slesvigske krig]]}} | |||
{{thumb|Folkeavstemning om Slesvig 1920.png|I Nordslesvig (10. februar) stemte man ''en blokk'', slik at flertallet i et udelt Nordslesvig skulle avgjøre. I Mellomslesvig (14. mars) ble avstemmingen holdt kommunevis, slik at eventuelle tilgrensende kommuner med dansk flertall kunne komme til Danmark. Selv om noen kretser hadde danske flertall, fikk ingen kommuner dansk flertall.}} | |||
'''[[Slesvig|Hertugdømmet Slesvig]]''', først '''Hertugdømmet Sønderjylland''', var først et [[jarl]]dømme mellom [[Eider]] i syd og Skodborg Å (senere [[Kongeå]]) i nord. Med [[Knud Lavard]] ble det endret til et hertugdømme, en europeisk adelstittel som også hadde spredt seg til [[Norden]]. | '''[[Slesvig|Hertugdømmet Slesvig]]''', først '''Hertugdømmet Sønderjylland''', var først et [[jarl]]dømme mellom [[Eider]] i syd og Skodborg Å (senere [[Kongeå]]) i nord. Med [[Knud Lavard]] ble det endret til et hertugdømme, en europeisk adelstittel som også hadde spredt seg til [[Norden]]. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Etter grensefastsettelsen [[1920]] brukes betegnelsen Sønderjylland (eller offisielt ''de sønderjyske landsdele'') om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene [[Ærø]] og [[Fehmarn|Femern]], som også inngikk i Slesvig. Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten frisere. | Etter grensefastsettelsen [[1920]] brukes betegnelsen Sønderjylland (eller offisielt ''de sønderjyske landsdele'') om den danske del, men prinsipielt er Sønderjylland og Slesvig samme område, med unntak av øyene [[Ærø]] og [[Fehmarn|Femern]], som også inngikk i Slesvig. Den danske delen kalles også Nordslesvig, den tyske Sydslesvig. På begge sider av grensa lever i dag nasjonale mindretall og i sørvest dessuten frisere. | ||
Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for [[Trenen]], [[Slien]] og i [[Schwansen|Svans]] opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot [[Nordsjøen]] var frisisk og [[Stapelholm]] og naboområdene langs | Stednavnforskningen har godtgjort at området nord for [[Trenen]], [[Slien]] og i [[Schwansen|Svans]] opprinnelig var bebodd av dansker, mens området ut mot [[Nordsjøen]] var frisisk og [[Stapelholm]] og naboområdene langs Eider var [[saksere|saksiske]]. Påvirkning sydfra gjennom det meste av senmiddelalderen og især efter reformasjonen, da tysk ble kirkespråk i Sydslesvig fortrengte etterhånden dansk som hovedspråk til fordel for plattysk. | ||
== Norske slekter med opphav i Slesvig == | |||
*[[Andresen (slekt)|Andresen]]. Eldste kjente stamfar, [[Andress Andressen]] (ca. 1685–1719), var bosatt ved [[Tønder]]. Slekten kom til Norge med [[Nicolay Andresen|Nicolay Andresen (1781–1861)]], kjøpmann og bankier i Christiania. | |||
*[[Angell]]. Navnet kommer fra Angeln, der stamfaren Morten Pedersen bodde på gården Nordgård. Hans sønner [[Morten Mortensen Angell]] og [[Lorentz Mortensen Angell]] kom til [[Trondheim]] og ble kjøpmenn der. | |||
*[[Hornemann]]. Kom til [[Trondheim]] med kjøpmann [[Henrik Hornemann (1644–1716)|Henrik Hornemann]] (1644–1716) fra [[Flensburg]]. | |||
*[[Jürgensen (handelsmenn i Mosjøen)]], handelsmenn og skipsmeklere i [[Mosjøen]]. Asmus Jürgensen fra [[Flensburg]] kom i den første delen av 1800-tallet til [[Helgeland]]. | |||
*[[Lysholm]]. Stamfar regnes kjøpmann i [[Flensburg]], Hans Nissen Lysholm (1667–1717). Hans sønn [[Nicolay Hansen Lysholm (1697–1739)|Nicolay Hansen Lysholm]] (1697–1739), kjøpmann i Flensburg, flyttet til [[Trondheim]]. | |||
*[[Meincke]]. Medlemmer av slekta var kjøpmenn i [[Flensburg]] og slo seg på 1700-tallet ned i [[Trondheim]] og [[Kristiansund]]. | |||
*[[Møllmann]]. Som stamfar regnes rådsherre i [[Flensburg]], Bernhard Møllmann (d. 1677). Slekten kom til Norge med hans sønnesønner [[Bernt Møllmann (1688–1759)|Bernt Møllmann]] (1688–1759) og [[Thomas Møllmann (1686–1762)|Thomas Møllmann]] (1686–1762), som begge ble kjøpmenn i [[Trondheim]]. | |||
*[[Nansen]]. Stamfar regnes kjøpmann i [[Flensburg]], Evert Nansen (d. 1613). Førstemann i Norge var sorenskriver [[Ancher Antoni Nansen (1729–1765)|Ancher Antoni Nansen]] (1729–1765). | |||
*[[Ording]]. Som stamfar til den norske greina av denne slekta regnes Bøye Pettersen Ording (1675–1732), som tok slektsnavnet etter fødestedet Ording i Slesvig, og som ble kjøpmann i [[Skien]]. | |||
*[[Tønder]]. Stammer fra byen Tønder. Som stamfar regnes Christoffer Nielssen (1587–1656), som flytta til Norge og som ga sine sønner slektsnavnet Tønder. | |||
* [[Astrup]]-navnet stammer fra Ribe i Slesvig og ble innført til Norge gjennom embetsmannsverket i [[dansketida]]. [[Nikolai Astrup]] besøkte Astrup gård i [[1911]] på vei hjem fra Berlin, og malte et bilde derfra. | |||
== Nordmenn født i Slesvig == | |||
*[[Lorentz Mortensen Angell]], handelsmann, rådmann i Trondheim | |||
*[[Morten Mortensen Angell]], handelsmann i Trondheim | |||
*[[Jørgen Asmus Christiansen]] (1796-1881), handelsmann | |||
*[[Bernhard Dunker]] (1809–1870), jurist, regjeringsadvokat og forfatter | |||
*[[Jens Adolph Eckell]] (1815-1887), kjøpmann | |||
*[[Nicolai Feddersen]] (1699-1769), [[magistratspresident]] i [[Christiania]] | |||
*[[Hans Heinrich Jess]] (1847–1916), byggmester og arkitekt, innvandret til Bergen i 1873. | |||
*[[Hans Carl Knudtzon (1751–1823)|Hans Carl Knudtzon]] (1751–1823), kjøpmann og reder, borgermester i Trondheim og stortingsmann i én periode. [[Justisråd]] og deretter [[etatsråd]]. | |||
*[[Nils Lauritsen (1540–1614)]], rådmann, borgermester og kongelig embetsmann i Tønsberg 1585-1598. [[Lagmann]] i Agder fra 1599 til 1604. | |||
*[[Jens Mechlenborg (d. 1626)|Jens Mechlenborg]] (d. 1626), [[fogd]] på [[Nord-Helgeland]] | |||
*[[Carl Neupert]] (1803-1856), fotograf | |||
*[[Godberg Poulsen (1724-1799)|Godberg Poulsen]] (1724-1799), industribygger | |||
*[[Matthias Conrad Peterson]] (1761-1863), journalist, redaktør | |||
*[[Heinrich Arnold Thaulow]] (1808-1895), lege og næringsdrivende, bror av Harald | |||
*[[Harald Conrad Thaulow]] (1815–1881), apoteker, bror av Heinrich | |||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Tinglev Danmark minnestein 1920.jpg|Minnestein i Tinglev helt sør i dagens Danmark, til minne om | Fil:Tinglev Danmark minnestein 1920.jpg|Minnestein i Tinglev helt sør i dagens Danmark, til minne om gjenforeningen i 1920.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}} | ||
Fil:Tysk minnesmerke Aabenraa Danmark 2013.jpg|Tysk minnesmerke over falne fra 1. verdenskrig utenfor Stk. Nicolai kirke i byen Aabenraa i Danmark, som var tysk fra 1864 til 1920.{{byline|Stig Rune Pedersen (2013)}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 22: | Linje 55: | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori:Tyskland]] | [[Kategori:Tyskland]] | ||
{{bm}} | |||