Slidredomen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 37: Linje 37:
| diverse      = Rikt dekorert korskille fra 1798.
| diverse      = Rikt dekorert korskille fra 1798.
}}
}}
{{thumb|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil|empire]] fra 1818.|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Slidredomen.jpeg|Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er [[sakristi]]et.|Wolfmann|2017}}</includeonly>
'''[[Slidredomen]]''', oppr. '''Mariakirken i Slidre''' eller bare '''Slidre kirke''', i dag '''Vestre Slidre kirke''', er den største kirken i [[Valdres]] og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til [[Jomfru Maria]] og er bygget i [[Romansk arkitektur|romansk stil]] med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.
'''[[Slidredomen]]''', opprinnelig '''Mariakirken i Slidre''' eller bare '''Slidre kirke''', i dag '''Vestre Slidre kirke''', er den største kirken i [[Valdres]] og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til [[Jomfru Maria]] og er bygget i [[Romansk arkitektur|romansk stil]] med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.


Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».
Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>


== Kirkelige tilknytninger ==
== Kirkelige tilknytninger ==
{{thumb|Vestre Slidre kirke eksteriør - NB MS G4 0641.jpg|Kirkestedet sett fra sør, prestegården bak til venstre med våningshuset i [[Empirestil|empire]] fra 1818.|[[Marthinius Skøien]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1880-1910}}
Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].
Kirken var i middelalderen og fram til 1631 knyttet til [[Stavanger bispedømme]], deretter til [[Oslo bispedømme]] til Valdres i 1863 ble en del av det nyopprettede [[Hamar bispedømme]].


Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld|Land]], [[Toten prestegjeld|Toten]], [[Vardal prestegjeld|Vardal]] og [[Biri prestegjeld|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti|et eget prosti]].
Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld|Land]], [[Toten prestegjeld|Toten]], [[Vardal prestegjeld|Vardal]] og [[Biri prestegjeld|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti|et eget prosti]].


Kirken har i flere perioder vært sete for [[prost]]en, allerede i middelalderen satt prosten i Slidre. Etter reformasjonen ble prosten valgt blant sogneprestene og prosten holdt da til ved de ulike prestegjeldene, herunder Slidre
Kirken har i flere perioder vært sete for [[prost]]en, allerede i middelalderen satt prosten i Slidre. Etter reformasjonen ble prosten valgt blant sogneprestene og prosten holdt da til ved de ulike prestegjeldene, herunder Slidre.


== Valgkirke 1814 ==
== Valgkirke 1814 ==
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer