Slidredomen: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Slidredomen.jpeg|Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er [[sakristi]]et.|Wolfmann|2017}}</includeonly>

'''[[Slidredomen]]''', opprinnelig ''Mariakirken i Slidre'' eller bare ''Slidre kirke'', i dag '''Vestre Slidre kirke''', er den største kirken i [[Valdres]] og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til [[Jomfru Maria]] og er bygget i [[Romansk arkitektur|romansk stil]] med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.

Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i [[1264]] da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».</onlyinclude>

Valdres var sammen med [[Hallingdal]] og [[Eidfjord (tettstad)|Eidfjord]] i [[Hardanger]] et [[prosti]] fra 1500-talet og fram til 1737, da Valdres ble slått sammen med [[Land prestegjeld|Land]], [[Toten prestegjeld|Toten]], [[Vardal prestegjeld|Vardal]] og [[Biri prestegjeld|Biri]], mens Hallingdal ble slått sammen med [[Ringerike]]. I 1852 ble Valdres [[Valdres prosti|et eget prosti]].

Kirken har i flere perioder vært sete for [[prost]]en, allerede i middelalderen satt prosten i Slidre. Etter reformasjonen ble prosten valgt blant sogneprestene og prosten holdt da til ved de ulike prestegjeldene, herunder Slidre.

Navnet «Slidredomen» henviser til at kirken er en [[domkirke]] eller en katedral som er en [[biskop]]s setekirke og [[bispedømme]]ts hovedkirke. I disse kirkene er det kirkelige handlinger som for eksempel presteordinasjoner som bare kan utføres av biskopen, og biskopen har en egen stol i koret, og ordet katedral er en henvisning til biskopens lærestol, ''cathedra''. Men denne kirken er idag en soknekirke unbder navnet ''Vestre Slidre kirke'', men det har fra gammel tid vært hovedkirken for hele Valdres.

Men «domer» er også unntaksvis blitt brukt om særlige store kirker, uten at de har vært katedraler, som [[Ullensaker kirke]] (Romeriksdomen), [[Norderhov kirke]] (Ringeriksdomen), [[Sør-Fron kirke]] (Gudbrandsdalsdomen) og [[Aurland kirke]] (Sognedomen). Men i en slik navnetradisjon skulle Slidredomen blitt kalt «Valdresdomen». Den har aldri har vært et bispesete for et bispedømme, men hovedkirke for [[prost]]en i Valdres. Navnet Slidredomen finnes heller ikke i noen skriftelige kilder, verken fra middelalderen eller fra århundrene etter [[reformasjonen]], hvor den bare omtales som ''Slidre kirke''. Først på 1900-tallet ble kirken omtalt som Slidrekirka/Slidrekyrja eller Slidredomen, om hverandre. Første gang det dukka opp i en avis var i ''Valdres'' i 1904.<ref>''Valdres''. 1904-12-31. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_valdres_null_null_19041231_2_150_1}}.</ref>

{{thumb|Slidredomen plantegning Nordhagen 1905.jpg|Plantegning av kirken av [[Olaf Nordhagen]] fra 1905, som viser de tykke veggene, sakristiet fra 1860, den gjenmurte nordportalen og hvordan koret knekker litt mot nord.|[[Riksantikvaren]]}}

De opprinnelige murene er stort sett intakte, ytterveggene er opptil to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av fint tilhugget [[kleberstein]] og sandstein. Det ble sannsynligvis hovedskapelig brukt lokalt brutt stein, på vestsiden av Slidrefjorden er det funnet er gråsteinsbrudd, og fra fra Tvengesberget og Engeskleiva ved Slidre sentrum. Klebersteinen kan være importert fra [[Gudbrandsdalen]], men det finnes også noen forekomster i Valdres, som på østsiden av Slettefjell i [[Vang kommune|Vang]].

På den øverste del av gavlen på østveggen av skipet (over koret) er muren kledd med liggende planker. Dette har noe med inntrappingen av muren innenfor å gjøre. I gavlene flere steder er det også murt inn runde stokker som stikker ut fra veggen, både utvendig og innvendig. Disse ble brukt til å fundamentere stilasene da kirken ble bygget. Disse gikk 1 til 1,5 meter ut fra veggen.

Arbeidene med korskillet, altertavlen og prekestolen ble utskåret av Hans Jonassen Felde fra [[Torpa]] og malt i sterke farger av Ole Hermundsson Berge, opprinnelig fra [[Bagn]], men hadde kjøpt gården [[Berge (Vestre Slidre)|Berge]] i Vestre Slidre. Han skapte en egen dekorasjonstil i Valdres og ble regnet som den fremste [[Rosemaling|rosemaleren]] i hele Valdres.

 

Det første orgelet ble levert av orgelbygger Albert Hollenbach (1850–1904) fra Neuruppin i [[Brandenburg]] i 1891.

I koret er det et familiebilde fra 1654 av presten i Slidre i årene 1638 til 1678, Nils Andersson Spydeberg og hans første kone og barn, et portrett av hans andre kone Anne Pedersdotter og opprinnelige to [[Epitafium|epitafier]] fra 1600-tallet, det ene gjenværende er fra 1687 bekostet av Anne Pedersdotter til minne om hennes mann Nils Andersson Spydeberg og sønnen Jens Nilsson Slire og henger mellom de to maleriene.  

Rundt den eldste delen av kirkegården er det et tørrmurt steingjerde.

 

{{bm}}

{{F2}}