Slidredomen
Slidredomen, eg. Vestre Slidre kirke, eller bare Slidre kirke er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er bygget i romansk stil med runde buer og er viet til Jomfru Maria. Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».
| Slidredomen | |
|---|---|
| |
| Kirken sett mot nord. Foto: Wolfmann (2017).
| |
| Alt. navn: | Slidre kirke, Vestre Slidre kirke |
| Byggeår: | Ant. slutten 1100-tallet/tidl. 1200-tallet, takverk fra 1268. |
| Endringer: | Eksteriør og interiør på 1700-tallet. |
| Via til: | Oppr. Jomfru Maria |
| Kirkegård: | Ja |
| Kirkesamfunn: | Oppr. Den katolske kirke Fra reformasjonen: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Valdres |
| Fellesråd: | Vestre Slidre |
| Periode: | Romansk |
| Teknikk: | Murt med kalkmørtel |
| Materiale: | Gråstein, kleberstein og sandstein. |
| Mål: | Lengde 28,6 m. |
| Støpul: | Laftet i to etasjer, fra 1676 |
| Takrytter: | Fra 1700-tallet |
| Kor: | 8,5 m. langt, 7,3 m. bredt |
| Skip: | 14,8 m. langt, 10,2 m. bredt og 7,2 m. høyt |
| Prekestol: | Fra 1790, med rik kantusutsmykning |
| Døpefont: | Fra sent 1800-tall |
| Altertavle: | Fra 1797, framstilling av Jesus på korset, akantusutsmykning |
| Annen informasjon: | Rikt dekorert korskille fra 1798. |
Alderen
Eksteriøret
Ytterveggene er to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av tilhugget kleberstein og sandstein.
Skipet har portaler mot nord og sør, men ikke mot vest som er vanlig. Midt i skipet stor en stor stolpe, kalt «kongen» og denne ble sannsynligvis statt opp da tårnet ble bygget på 1700-tallet da denne bærer hele tårnkonstruksjonen i form av en takrytter.
Tidligere hadde det vært støpul ved siden av kirken som var stor nok til å bære de tolv «med hinanden harmonerende klokker». I dag er fire av de gjenværende seks klokkene som er fra 1200-tallet. I den laftede støpulen i to etasjer på den andre siden av veien henger det i dag to store klokker, den ene er fra middelalderen og skal være støpt på gården Mo, den andre er støpt av Anders Olsen Holte i 1868, og har inskripsjonen «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten og bekostet af Vestre Sledres Kommune Aar 1868.»
Interiøret
Interiøret er preget av i malte treutskjæringer fra slutten av 1700-tallet, utført i barokkstil, etter at korbuen og vinduene ble utvidet tidligere i dette hundreåret og kirken fikk nytt inventar.
Koråpningen ble utvidet i 1736, tidligere hadde dette bare vært en vanlig dør. Korskillet har dreide spiler som bærer en forkrøppet gesims med akantusranker, Christian VI's kongemonogram og krone med to engler som holder hver sin basun og står på hver side på hver sin akantusranke og holder kronen. Dette korskillet ble utskåret av Hans Jonassen Felde og malt av Ole Hermundsson Berge i 1798.
Disse sto også bak prekestolen fra 1790 og altertavlen fra 1797. Begge har rik akanutusutsmykning og altertavlen har en framstilling av Jesus på korset.
På veggene i skipet er det flere vigselskors, hjulkors og et ridderkors Fleire vigselskrossar, hjulkross og et ridderskjold malt på veggene. Ridderskjoldet fra rundt 1330-1350 på skipets nordmur ligger til grunn for dagens kommunevåpen for Vestre Slidre.
Kirkegården
Galleri
Kirken sett fra sør.Foto: Dag Bertelsen (2013).
Kirkestedet sett fra sør.Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket (1880-1910).
Fra interiøret: koret, korskillet og prekestolen.
Biskop Salomons kalk, som ble gitt til kirken av biskopen som takk for at han overlevde svartedauen, som den eneste biskopen i Norge.Foto: Nasjonalbiblioteket (1922).
Kommunevåpenet, hentet fra et malt våpenskjold på korets nordvegg.
Kilder
- Jahnsen, Jahn Børe: Slidredomen – katedralen i Valdres, Kvitvella Forlag og Vestre Slidre historielag 2020, ISBN 987-8293762-01-0
- Muri, Sigurd: Norske kyrkjer, ss. 85-86. Utg. Samlaget. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Slidredomen hos Den norske kirke
- Slidredomen i Store norske leksikon
- Slidredomen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no