Slidredomen
Slidredomen, eg. Vestre Slidre kirke, eller bare Slidre kirke er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er bygget i romansk stil med runde buer og er viet til Jomfru Maria. Det er et steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170.
| Slidredomen | |
|---|---|
| |
| Kirken sett mot nord. Det lille påbygget er sakristiet. Foto: Wolfmann (2017).
| |
| Alt. navn: | Slidre kirke, Vestre Slidre kirke |
| Sted: | Vøllavegen 4, Slidre |
| Byggeår: | 1100-/1200-tallet, takverk 1268. |
| Endringer: | Eksteriør og interiør på 1700-tallet. |
| Via til: | Oppr. Jomfru Maria |
| Kirkegård: | På begge siden av kirken. |
| Kirkesamfunn: | Før 1537: Den katolske kirke Etter 1537: Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Valdres |
| Fellesråd: | Vestre Slidre |
| Periode: | Romansk buestil |
| Teknikk: | Murt med kalkmørtel |
| Materiale: | Gråstein, kleberstein og sandstein. |
| Mål: | Lengde 28,6 m. |
| Støpul: | Laftet i to etasjer, fra 1676 |
| Takrytter: | Fra før 1700 |
| Kor: | 8,5 m. langt, 7,3 m. bredt |
| Skip: | 14,8 m. langt, 10,2 m. bredt og 7,2 m. høyt |
| Prekestol: | Fra 1790 |
| Døpefont: | Fra sent 1800-tall |
| Altertavle: | Fra 1797 |
| Annen informasjon: | Rikt dekorert korskille fra 1798. |
Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».
Alderen
Eksteriøret
Ytterveggene er opptil to meter tykke kistemurer (skallmurer) murt med kalkmørtel og med brede, fylte fuger. Hjørner og portaler er av fint tilhugget kleberstein og sandstein.
Skipet har portaler mot nord og sør, men ikke mot vest som er vanlig. En teori er at dette kan skyldes at terrenget mot vest er svært bratt, imidlertid er det andre kirker, som Hamar, Mære og Alstahaug som har tilsvarende terrengforhold, men likevel har tårn eller vestportal.
Det lille sakristiet på sørveggen er taket knekt utover som et pulttak.
Takrytteren fra før 1700 på det bratte saltaket, tekket med skifer er kvadratisk og har åttekantet hatt og spir.
De opprinnelige vinduene hadde vært små og ble i 1736 erstattet av dagens store, rundbuede vinduer. På sørveggen av skipet er de gjenmurte små vinduene fortsatt synlige høyere opp enn dagens to store vinduer. Koret har et slikt stort rundtbuet vindu. Skipet og koret har rundbuede portaler mot sør, mens skipets portal mot nord har en fast dør. På øst- og vestveggen var det opprinnelig små vinduer.
Døra er fra 1824, men med drakering og smijernsarbeider fra 1200-tallet.
Tidligere hadde det vært støpul ved siden av kirken som var stor nok til å bære de tolv «med hinanden harmonerende klokker». I dag er fire av de gjenværende seks klokkene som er fra 1200-tallet. I den laftede støpulen fra 1676 i to etasjer på den andre siden av Vøllavegen henger det i dag to store klokker, den ene er fra middelalderen og skal være støpt på gården Mo, den andre er støpt av Anders Olsen Holte i 1868, og har inskripsjonen «Støbt af Anders Olsen Holte paa Toten og bekostet af Vestre Sledres Kommune Aar 1868.»
Interiøret
Interiøret er preget av i malte treutskjæringer fra slutten av 1700-tallet, utført i barokkstil, etter at korbuen og vinduene ble utvidet i 1736 og kirken fikk nytt inventar.
Arbeidene med korskillet, altertavlen og prekestolen ble utskåret av Hans Jonassen Felde og malt av Ole Hermundsson Berge.
Koret
Koret er tilnærmet kvadratisk og har tønnehvelving av tre og er dekorert med limfarge, trolig fra 1200-tallet. Denne har Kristus som sentralmotiv, og er dekorert med bladranker, engler, evangelister, med evangelistattributter i hjørnene.
Østveggen bak alteret har kalkmaleri som sannsynligvis er fra 1400-tallet, nedre del har motiv fra himmelfarten, øvre del kroningen av Maria.
Altertavlen
Altertavlen er fra 1797 og har rik akanutusutsmykning, med en framstilling av Jesus på korset, og med Jomfru Maria og Johannes døperen, Moses og Aron på sidene.
Korskillet
Før koråpningen ble utvidet hadde det tidligere bare vært en vanlig dør. Korskillet ble utskåret av Felde og malt av Berge i 1798 og har dreide spiler som bærer en forkrøppet gesims med akantusranker, Christian VI's kongemonogram og krone med to engler som holder hver sin basun og står på hver side på hver sin akantusranke og holder kronen.
Prekestolen
Prekestolen er fra 1790 og har rik akanutusutsmykning med fruktklaser, dusker og ranker.
Skipet
Midt i skipet står en stor stolpe, kalt «kongen» og denne ble sannsynligvis satt opp da tårnet ble bygget for 1700 da denne bærer hele tårnkonstruksjonen.
Kirken har et kvinneportrett og to epitafier fra 1600-tallet.
På veggene i skipet er det flere vigselskors (hjulkors) og et våpenskjold malt på veggene. Våpenskjoldet fra rundt 1330-1350 på skipets nordmur ligger til grunn for dagens kommunevåpen for Vestre Slidre.
Kirkegården
Galleri
Kirken sett fra sør.Foto: Dag Bertelsen (2013).
Kirkestedet sett fra sør, prestegården til venstre.Foto: Marthinius Skøien/Nasjonalbiblioteket (1880-1910).
Slidredomen til venstre mot Slidrefjorden. Prestegården til høyre.Foto: (Carl Gustav Normann/Valdres Folkemuseum).
StøpulenFoto: Wolfmann (2017).
Epitafium fra 1687 og kvinneportrett.
Døra med drakering og smijernsarbeider fra 1200-tallet.Foto: Per Gjærder/Universitetsmuseet i Bergen
Biskop Salomons kalk, som ble gitt til kirken av biskopen som takk for at han overlevde svartedauen, som den eneste biskopen i Norge.Foto: Nasjonalbiblioteket (1922).
Vigselskors fra kirken.Foto: Lars Roede (2008).
Kommunevåpenet, hentet fra et malt våpenskjold på korets nordvegg.
Kilder
- Jahnsen, Jahn Børe: Slidredomen – katedralen i Valdres, Kvitvella Forlag og Vestre Slidre historielag 2020, ISBN 987-8293762-01-0
- Muri, Sigurd: Norske kyrkjer, ss. 85-86. Utg. Samlaget. 1971. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Slidredomen hos Den norske kirke
- Slidredomen i Store norske leksikon
- Slidredomen på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no