7
redigeringer
m
Lagt til kirke
Ingen redigeringsforklaring |
m (Lagt til kirke) |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Piperviken småkirke i Oslo 1920-1925 OB.F22952.jpg|Piperviken småkirke ca. 1920–1925.|Ukjent fotograf, [[Eberh. B. Oppi (forlag)|forl. Eberh. B. Oppi]]}} | ||
'''[[Småkirke]]r''' var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med [[Tøyen småkirkemenighet]] og [[Piperviken småkirkemenighet]]. Småkirkene var ikke nødvendigvis små bygninger; Piperviken småkirke hadde 500 sitteplasser og menighetssal med plass til 400. | '''[[Småkirke]]r''' var kirker som ble reist for private midler, utenom den faste menighetsstrukturen. De ble særlig reist i byer der en del menigheter hadde blitt for store, for å avlaste soknekirken. Veksten i menigheten skyldtes ofte at det oppsto forstadsbebyggelse i områder som hadde vært nesten folketomme, og småkirkene er derfor i stor grad knytta til fattige kår. Det er også grunn til å tillegge lokalpatriotisme en viss vekt, for småkirker kunne være grunnlaget for å få opprettet en egen menighet i et område, slik det for eksempel skjedde med [[Tøyen småkirkemenighet]] og [[Piperviken småkirkemenighet]]. Småkirkene var ikke nødvendigvis små bygninger; Piperviken småkirke hadde 500 sitteplasser og menighetssal med plass til 400. | ||
Den første småkirken ble reist i København i [[1861]], og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I [[1895]] tok [[Kristiania Indremisjon]] opp saken, og den første småkirken i [[Oslo|Kristiania]] ble [[Vaterland småkirke]] fra [[1899]]. Deretter kom [[Tøyen kirke|Tøyen småkirke]] i [[1907]] og [[Piperviken småkirke]] i [[1911]]. [[Oslo småkirkeforening]] ble dannet i [[1908]] og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i [[Kirkens Bymisjon]]. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene. Andre byer som fikk småkirker er [[Bergen]], [[Stavanger]] og [[Trondheim]], hvor småkirkene er innordnet i menighetsstrukturen. | Den første småkirken ble reist i København i [[1861]], og tanken ble etter hvert tatt med over til Norge. I [[1895]] tok [[Kristiania Indremisjon]] opp saken, og den første småkirken i [[Oslo|Kristiania]] ble [[Vaterland småkirke]] fra [[1899]]. Deretter kom [[Tøyen kirke|Tøyen småkirke]] i [[1907]] og [[Piperviken småkirke]] i [[1911]]. [[Oslo småkirkeforening]] ble dannet i [[1908]] og sto for bygging av flere kirker. Småkirkeforeningen er nå integrert i [[Kirkens Bymisjon]]. Dette er ingen tilfeldighet at den har havnet i Bymisjonen, som arbeider mye med fattigdomsproblematikk og byenes spesielle utfordringer. Småkirkene i Oslo ble i stor grad opprettet i fattige forsteder, så Småkirkenforeningens formål sammenfalt i stor grad med Bymisjonens med tanke på å skape et bedre liv for de mindre heldig stilte i byene. Andre byer som fikk småkirker er [[Bergen]] ([[St. Jakob kirke (Bergen)|St. Jakob]]), [[Stavanger]] ([[Varden kirke|Varden]]), Ålesund (Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige) og [[Trondheim]] ([[Tempe kirke|Tempe]]), hvor småkirkene er innordnet i menighetsstrukturen. | ||
En del småkirker er revet som følge av byutvikling, men flere har blitt innlemmet i den vanlige menighetsstrukturen. Dette understreker også at man ikke må se dem for seg som små kapeller; flere av Den norske kirkes vanlige soknekirker startet som småkirker. | En del småkirker er revet som følge av byutvikling, men flere har blitt innlemmet i den vanlige menighetsstrukturen. Dette understreker også at man ikke må se dem for seg som små kapeller; flere av Den norske kirkes vanlige soknekirker startet som småkirker. | ||
I nyere tid har småkirkenavnet blitt brukt i en litt annen betydning, på små avlastningskirker som er reist av menigheten. Eksempler på dette er [[Bergmo småkirke]] og [[Koppang småkirke]]. Men noe av den opprinnelige tanken fra småkirkebevegelsen er også til stede her; det er et lokalt initiativ som setter i gang bygging av ei kirke som lokalbefolkningen mener er nødvendig. I videreføringen av småkirkenbetegnelsen har man også fanget opp at mange av småkirkene var flerbrukshus. Piperviken hadde for eksempel kirkesalen i andre etasje, mens det i første etasje var boliger for prest, kirketjener og menighetssøster og en menighetssal, og i tårnet var det studentboliger. Mange av småkirkene ble bygd på denne måten, og kan ses som forløpere for de senere [[arbeidskirke]]ne. | |||
I nyere tid har småkirkenavnet blitt brukt i en litt annen betydning, på små avlastningskirker som er reist av menigheten. Eksempler på dette er [[Bergmo småkirke]] og [[Koppang småkirke]]. Men noe av den opprinnelige tanken fra småkirkebevegelsen er også til stede her; det er et lokalt initiativ som setter i gang bygging av ei kirke som lokalbefolkningen mener er nødvendig. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 16: | Linje 14: | ||
[[Kategori:Småkirker| ]] | [[Kategori:Småkirker| ]] | ||
[[kategori:Kirker]] | [[kategori:Kirker]] | ||
{{ikke koord}}{{bm}} | |||