Snåsa Handelsforening: Forskjell mellom sideversjoner

== Foreningen vokser ==

20-årsjubileet ble feiret både med toddy og kaffe – og da regnskapet for 1898 ble framlagt viste det blant annet at det ble gitt 10% utbytte til medlemmene som hadde handla for vel 55.000 kroner, mens ikkemedlemmer fikk et utbytte tilsvarende 5% av oppgitt salg kr 5.077,-.

{{thumb høyre|Ellen Klevsand.jpg|Sanitetssøster Ellen Klevsand,første kvinnelige styremedlem i Snåsa Handelsforening.}}

{{thumb høyre|Anna Singstad.jpg|Sanitetssøster Anna Singstad ble varamedlem til styret i Snåsa Handelsforening i 1947}}

== Kvinner i Handelsforeningen ==

I [[1901]] fikk Nikoline Østvik ansettelse som kassadame med en årslønn på 300 kroner. Av tilgjengelige kilder vet vi ikke mer om kvinner i Handelslaget før det per [[29. april]] i [[1932]] ble foretatt en lønnsjustering for de ansatte. Der går det fram at handelsbetjentene Amanda Svarva og Klara Vekseth begge skulle ha kr 130 per måned mens handelsbetjent Borghild Backlund måtte nøye seg med 90 kroner i måneden. Satt opp mot 1. betjent Karl Grøttums lønn på hele 275 kroner og bryggemennene Kalmar Aasved og Olav Sagmos lønn på henholdsvis 190 og 170 kroner i måneden, er vel dette et tidsriktig bilde av hvor langt likhetstanken var kommet på Snåsa i 1932. Sjåfør Bjarne Colbjørnsen hadde også 170 kroner.

Da den nye trastida hadde satt seg fast ved inngangen til 1930-åra ble Handelsforeningen mildere stemt overfor tanken om tilknytning til [[Coop NKL|Norges Kooperative Landsforening]]. Ja, det gikk så langt at trøndernes kooperative høvding; disponenten ved [[Verdal Samvirkelag]], [[Johannes Minsaas]]  ble invitert til å foredra om NKLs virksomhet på Handelsforeningens møte den [[27. mars]] [[1931]]. Til – eller kanskje under dette møtet, utarbeidet styret, som bestod av Lorents Belbo, Olaf Eggen, Lorents Kjøbli og O. H. Hegge, forslag om å tilmeldes NKL «fra den tid styret bestemmer». Møtet gikk i mot forslaget «med stort flertall» som ble avgitt til fordel for A. H. Fives utsettelsesforslag, forteller Gjerstad, som forklarer motviljen med ideologiske uoverensstemmelser – der motsetningene gikk mellom en noe konservativ bondetenkning og mer sosialistisk orientert samvirketenkning. Begrunnelsen som Gjerstad gir grunner han på at neste gang saken kom opp var på møte den 31. mars i [[1933]] da Sverre Kippe og Sverre Nagelhus på vegne av [[Snåsa Arbeiderparti]] fremmet nytt forslag om å melde Handelsforeningen til NKL. Nå ble det skriftlig avstemming som endte med 128 i mot og 28 for. Gjerstad konkluderer litt på siden av hva han ellers promoterer, nemlig med at snåsningen var enda mer snåsning den gang enn nå, med referanse til uttrykket «Snåsa for snåsningene».

Det skulle gå veldig lenge før noen ymta frampå om en slik nedrighet igjen. Men i [[1976]] gikk flagget til topps for NKL-tilhengerne. Samtidig med at det nye varehuset ble ferdigstilt meldte Snåsa Handelsforening seg inn i Norges Kooperative Landsforening.

== Filialene ==

I [[desember]] [[1930]] forelå et skriv fra oppsittere på Agle, om å få opprettet en filial ved [[Agle stasjon]]. Allerede i mars, etter behørig befaring forelå styrets innstilling, som var positiv til anmodningen. I [[1936]] ble det foreslått bygd avdeling både  på Agle og Mona, men forslaget tapte, og ny plan for Agle ble tatt fram i [[1945]]. Og i 1950 sto Snåsa Handelsforening avdeling 3 med Rossvollaunet som bestyrer ferdig på Agle. I [[1953]] ble den nybygde [[Mediås handel]] overtatt for 135.000,- kroner.

[[Kategori:Snåsa kommune]]

[[Kategori:Uavhengige samvirkelag]]

[[Kategori:Etableringer i 1878]]

[[Kategori:Fusjoner i 1989]]

{{F1}}