Snau: Forskjell mellom sideversjoner

28 byte lagt til ,  12. apr. 2022
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Snau''', fra nederlansk ''snauw'', var den minste typen skværrigga skip med to fullriggede master. Det minte om en brigg, men aktermasta var spinklere. De var hurtigseilende,…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
'''[[Snau]]''', fra nederlansk ''snauw'', var den minste typen skværrigga skip med to fullriggede master. Det minte om en [[brigg]], men aktermasta var spinklere. De var hurtigseilende, og ble brukt som handels-, orlogs- og defensjonsskip.  
'''[[Snau]]''', fra nederlansk ''snauw'', var den minste typen skværrigga skip med to fullriggede master. Det minte om en [[brigg]], men aktermasta - snaumasta - var spinklere enn stormasta. De var hurtigseilende, og ble brukt som handels-, orlogs- og defensjonsskip.  


Bestykningen var ved begynnelsen av 1700-tallet normalt på mellom 5 og 16 kanoner. Dette ga lette skip som kunne manøvrere innaskjærs, men som også kunne tåle åpent hav. I marinen ble de særlig brukt til rekognosering, konvoitjeneste og [[Kaperfart|kaperjakt]]. Som handelsskip seilte de både til Middelhavet og Vest-India - de var med andre ord svært sjødyktige selv om de var lette.  
Bestykningen var ved begynnelsen av 1700-tallet normalt på mellom 5 og 16 kanoner. Dette ga lette skip som kunne manøvrere innaskjærs, men som også kunne tåle åpent hav. I marinen ble de særlig brukt til rekognosering, konvoitjeneste og [[Kaperfart|kaperjakt]]. Som handelsskip seilte de både til Middelhavet og Vest-India - de var med andre ord svært sjødyktige selv om de var lette.