105
redigeringer
→[(Sofie Olsdatter Drager)] (1830-1934) husmannskone på Toten som ble 104 år gammel
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
== '''[(Sofie Olsdatter Drager)]''' (1830-1934) [[Husmannsvesen|husmannskone]] på [[Toten]] som ble 104 år gammel == | == '''[(Sofie Olsdatter Drager)]''' (1830-1934) [[Husmannsvesen|husmannskone]] på [[Toten]] som ble 104 år gammel == | ||
Johanne Sofie eller Sofie som hun brukte, var født i 1830 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men vi klarte oss likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune|Østre]] og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842. Som 7-8 åring kom jeg i tjeneste på garden [[Lie]] og var der i tre år, deretter var jeg på garden [[Napstadsveen]]. Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første damskipet som kom på Mjøsa. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen. For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss gard|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann [[Husmannsvesen|husmann]] og [[knivmaker]] '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]] i dag. De giftet seg i 1852. | Johanne Sofie eller Sofie som hun brukte, var født i 1830 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men vi klarte oss likevel igjennom - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]]. Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842. Som 7-8 åring kom jeg i tjeneste på garden [[Lie]] og var der i tre år, deretter var jeg på garden [[Napstadsveen]]. Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første damskipet som kom på Mjøsa. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen. For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling - og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932. Sofie var i tjeneste på [[Raufoss gard|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, [[Husmannsvesen|husmann]] og [[knivmaker]], '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]] i dag. De giftet seg i 1852. | ||
Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen [[Bjønnløkken]] under [[Drager søndre]] til mannen døde. Da flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden [[Hager ]] skilt ut fra [[Drager søndre søndre]]. Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg ble hun sint og sa at hun måtte være med ellers ble det ikke gjort noe. Hun hodt på med husarbeide til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til Oslo i 1913. Han kjøpte da [[Seierstad Øvre]] hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde. Sofie døde 104 år og 2 mnd. gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært optatt av sin familie. Som 100 år gammmel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl. | Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen [[Bjønnløkken]] under [[Drager søndre]] til mannen døde. Da flyttet hun til sønnen Otto som hadde kjøpt garden [[Hager ]] skilt ut fra [[Drager søndre søndre]]. Hun stelte huset for sønnen og var svært interessert i jordbruk. Hun var med og plukket poteter til hun ble 96 år gammel. Når familien ba henne gi seg ble hun sint og sa at hun måtte være med ellers ble det ikke gjort noe. Hun hodt på med husarbeide til hun var 100. Sønnen Otto flyttet til Oslo i 1913. Han kjøpte da [[Seierstad Øvre]] hvor Sofie bodde de 15 siste årene hun levde. Sofie døde 104 år og 2 mnd. gammel som landets trolig eldste kvinne da. Hun hadde vært svært optatt av sin familie. Som 100 år gammmel forteller hun at hun har 220 etterkommere - 11 barn, 68 barnebarn, 130 barnebarnsbarn og 11 barnebarnsbarnebarn. En datter er flyttet til Amerika. I 2017 er det minst 1050 etterkommere etter Sofie og Karl. | ||