Sofie Olsdatter Drager: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte oss likevel igjennom  - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]].  Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.  
Johanne Sofie, eller Sofie som hun brukte, var født 26. juni 1834 i [[Fluberg]] på en [[Husmannsplass|husmannsplass]] kalt [[Brændesæteren]]. Som 6-7 åring opplevde hun to frostår etter hverandre. De måtte bruke bark i melet og til koking. Barna likte ikke dette så godt så de plukket blåbær og spiste med melk på. Det ble knappe tider, men de klarte oss likevel igjennom  - og det ble gode år igjen. Som ung jente flyttet familien til [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]] først til husmannsplassen [[Nyset-Vestbakken]] og videre til husmannsplassen [[Løvlien (Vestre Toten)|Løvlien]] under [[Nysetbakken]] eller [[Nysetbakken|Rukkerud]]. Hennes far var Ole Ouensen (1798-1884) fra [[Østre Toten kommune|Østre Toten]], og mora var Kristiane Johannesdatter (1794-1884) født i [[Malterud]] i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]].  Sofie hadde søsknene Andreas f. 1823, Maria f. 1827, Karen f. 1836 og Oline Alise f. 1842.  


Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første damskipet som kom på Mjøsa. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling -  og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932.  Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, husmann og [[knivmaker]]  '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.
Som 7-8 åring kom hun i tjeneste på garden Lie og var der i tre år, deretter var hun på garden [[Napstadsveen]]. «Det fantes ikke maskiner i den tid da jeg var ung», forteller hun, så det var noe å gjøre for alle som ville ha noe å gjøre. Sofie forteller at hun husker godt det første dampskipet som kom på [[Mjøsa]]. De fleste av fattigfolks barn måtte nok tidlig ut og arbeide. «Vi måtte opp ved 4-tiden og hvis vi ikke var oppe kl. 5 da hadde vi forsovet oss. Og alt vi slet så fikk vi ikke mere enn 5 øre dagen.» For å slite dagen lang hele uka med baking fikk de ikke mer enn 10 shilling -  og da var vi fornøyd fortalte Sofie 102 år gammel i 1932.  Sofie var i tjeneste på [[Raufoss (gard)|Rødfos gard]] og traff sin kommende ektemann, husmann og [[knivmaker]]  '''[[ Karl Kristiansen Drager]]''' født 1829 i [[Grimåsstuen-Østeng]]. De giftet seg i 1852.


Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]].
Sofie bodde sammen med mannen på husmannsplassen Bjønnløkken under [[Drager|Drager (søndre)]]. Familien livnærte seg av å lage kniver i tillegg til det de fikk ut av husmannsplassen. De kom dit etter 1875. Tidligere var de husmenn under flere garder i [[Vestre Toten kommune|Vestre Toten]].
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer