Sogndalstrand: Forskjell mellom sideversjoner

({{nn}})
 
Linje 3: Linje 3:


==Frå strandstad til ladestad==
==Frå strandstad til ladestad==
Strandstaden Sogndalstrand oppstod seinast i løpet av første halvdel av 1600-talet. Dei rike fiskeria i området, særleg på Sira-grunnen, var ei viktig medverkande årsak. Kjøpmenn, skipparar, sjøfolk og ein del handverkarar slo seg ned her. Ifølgje ein kommisjonsrapport frå [[1653]] blei det importert atskillige varer og kjøpmannsgods til Sogndalstrand og eksportert mellom anna hestar, huder og skinn, smør, talg, laks og annan fisk. Sokna, som har utløp ved Sogndalstrand, var ei svært god lakseelv. Ein tollbetjent skal ha halde til i Sogndalstrand seinast i 1640-åra. Frå [[1699]] til [[1738]] høyrde tollstasjonen her til [[Flekkefjord]] tolldistrikt, før han på ny kom under [[Stavanger]]. Den næraste konkurrenten til Sogndalstrand var [[Egersund]]. Begge stadene opplevde ein vekst i skipsfarten utover 1700-talet, særleg frå 1740-åra av. Forutan lokal småskipsfart, satsa reiarane også på varetransport mellom [[Bergen]] og Austlandet, delvis til fortrengsel av borgarane i Stavanger. Kring 1750 var 17 skip heimehøyrande i Sogndalstrand. Mellom dei kjøpmennene og skipsreiarane som gjorde det godt, var [[Bjørn Kjeldsen]]. Han døydde styrtrik i Sogndalstrand i [[1693]]. Nettoformua i buet utgjorde 4600 riksdalar. Då var ikkje 112 gardar og gardpartar, samt hus og laksefiskeri, medrekna. Ein som markerte seg i første halvdel av 1700-talet var [[Jan Jacobsen Kielland]]. Sønene hans, [[Gabriel Kirsebom Kielland]] og [[Jacob Kielland]], etablerte seg som kjøpmenn i Stavanger.       
Strandstaden Sogndalstrand oppstod seinast i løpet av første halvdel av 1600-talet. Dei rike fiskeria i området, særleg på Sira-grunnen, var ei viktig medverkande årsak. Kjøpmenn, skipparar, sjøfolk og ein del handverkarar slo seg ned her. Ifølgje ein kommisjonsrapport frå [[1653]] blei det importert atskillige varer og kjøpmannsgods til Sogndalstrand og eksportert mellom anna hestar, huder og skinn, smør, talg, laks og annan fisk. Sokna, som har utløp ved Sogndalstrand, var ei svært god lakseelv. Ein tollbetjent skal ha halde til i Sogndalstrand seinast i 1640-åra. Frå [[1699]] til [[1738]] høyrde tollstasjonen her til [[Flekkefjord]] tolldistrikt, før han på ny kom under [[Stavanger]]. Den næraste konkurrenten til Sogndalstrand var [[Egersund]]. Begge stadene opplevde ein vekst i skipsfarten utover 1700-talet, særleg frå 1740-åra av. Forutan lokal småskipsfart, satsa reiarane også på varetransport mellom [[Bergen]] og Austlandet, delvis til fortrengsel av borgarane i Stavanger. Kring 1750 var 17 skip heimehøyrande i Sogndalstrand. Mellom dei kjøpmennene og skipsreiarane som gjorde det godt, var [[Bjørn Kjeldsen]]. Han døydde styrtrik i Sogndalstrand i [[1693]]. Nettoformua i buet utgjorde 4600 riksdalar. Då var ikkje 112 gardar og gardpartar, samt hus og laksefiskeri, medrekna. Ein som markerte seg i første halvdel av 1700-talet var [[Jan Jacobsen Kielland]]. Sønene hans, [[Gabriel Kirsebom Kielland (1724–1780)|Gabriel Kirsebom Kielland]] og [[Jacob Kielland]], etablerte seg som kjøpmenn i Stavanger.       


Kva status Sogndalstrand eigentleg hadde på 1700-talet, ser ut til å ha vore noko uklart. Var det ein strandstad utan privilegier eller ein ladestad med visse rettar? Amtmann Scheel halla rundt [[1790]] til den siste oppfatninga. Han viste til at Sogndalstrand var nemnt i tollforordningane av [[1683]], [[1691]], [[1732]], [[1762]] og [[1768]]. Dette medførte ifølgje amtmannen at dansk korn kunne importerast til Sogndalstrand og at varer til og frå byar i Norge kunne lastast, lossast og fortollast her. Ein kongeleg resolusjon av 18. juli [[1798]] avklarte spørsmålet. Ved dette høvet fekk både Sogndalstrand og Egersund i praksis status som [[ladestader]]. Resolusjonen slo fast at det skulle opprettast ''et nyt Tolddistrict for Egersund og Soggendahl under Christiansands Stift hvilke Steder er forundt Frihed at losse tilladte fremmede, og udskibe indenlandske Vare, uden at skibene anløbe Stavanger eller gjør Toldklarering Sammesteds, og skal paa hvert af disse to Steder ansættes en Told-Opsyns og en Told-Oppebørsel-Betjent''. Med dette hadde Rogaland fått to nye byar i tillegg til Stavanger.
Kva status Sogndalstrand eigentleg hadde på 1700-talet, ser ut til å ha vore noko uklart. Var det ein strandstad utan privilegier eller ein ladestad med visse rettar? Amtmann Scheel halla rundt [[1790]] til den siste oppfatninga. Han viste til at Sogndalstrand var nemnt i tollforordningane av [[1683]], [[1691]], [[1732]], [[1762]] og [[1768]]. Dette medførte ifølgje amtmannen at dansk korn kunne importerast til Sogndalstrand og at varer til og frå byar i Norge kunne lastast, lossast og fortollast her. Ein kongeleg resolusjon av 18. juli [[1798]] avklarte spørsmålet. Ved dette høvet fekk både Sogndalstrand og Egersund i praksis status som [[ladestader]]. Resolusjonen slo fast at det skulle opprettast ''et nyt Tolddistrict for Egersund og Soggendahl under Christiansands Stift hvilke Steder er forundt Frihed at losse tilladte fremmede, og udskibe indenlandske Vare, uden at skibene anløbe Stavanger eller gjør Toldklarering Sammesteds, og skal paa hvert af disse to Steder ansættes en Told-Opsyns og en Told-Oppebørsel-Betjent''. Med dette hadde Rogaland fått to nye byar i tillegg til Stavanger.
Skribenter
87 027

redigeringer