Sognekommune: Forskjell mellom sideversjoner

Kirkesakene var sognekommunens opprinnelige kjerneområde. Det var imidlertid en klar tendens i løpet av [[1800-tallet]] til at stadig flere saksområder ble lagt til sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte for eksempel på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmelen for dette først kom på plass i veiloven av [[1882]]. Videre var det slik at mange sogn hadde egen fattig- og skolekommisjon før [[1837]]. De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt ([[fattigkommune]]) eller skoledistrikt ([[skolekommune]]). Formannskapsloven åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. Det langsiktige resultatet var at også disse saksfeltene ble knyttet til soknekommunen. Det samme gjaldt [[kornmagasin]], som gjerne var organisert og forvaltet sognevis. Til sammen bidro denne flyttingen av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til sognestyret, og dermed fra kommunen til sognekommunen. Denne maktforskyvningen var en de viktigste underliggende årsakene til de mange kommunedelingene i Norge på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte spesialkommunene, det vil si ordninger som [[brannkommune]] og [[bygningskommune]].