Sognekommune: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>'''[[Sognekommune]]''' var betegnelsen på underkommunale enheter som var hjemlet i [[Formannskapslovene|Formannskapsloven av 1837]]. Loven slo fast (§ 1) at det skulle velges formenn og representanter særskilt for hvert sogn. Videre bestemte loven (§ 20) at i saker som alene angikk ett av sognene, var det bare formennene og representantene for dette sognet som skulle avgjøre sakene: «Naar en Sag udelukkende angaar et enkelt Sogn eller enkelte Sogne, skal kun de Formænd eller Repræsentanter, som dertil henhøre, deltage i Stemmegivningen derover…» Formannskapets ordinære ordfører ledet møtene i den underkommunale forsamlingen, men hadde ikke stemmerett. Fra og med [[Kommuneloven av 1921]] ble forsamlingen betegnet som sognestyre.</onlyinclude>  

Loven konkretiserte ikke tydelig hvilke saker som skulle behandles bare av sognestyret, men til å begynne med var det først og fremst var sognets kirkesaker sognestyret fikk ansvar for. Mer konkret dreide det seg om saker som angikk bygging eller vedlikehold av [[sognekirke]]r som menigheten eide, eller saker knyttet til forhold som angikk kirkegården, vedlikehold av allmuens hus på [[Leksikon:Prestegård|prestegård]]en eller forhold som angikk ansettelse av graver, organist eller belgtreder. Innenfor et og samme prestegjeld kunne det være et fullstendig skille mellom de ulike soknene når det gjaldt kirkesakene, og hvert sogn hadde sin kirkekasse.

Kirkesakene var sognekommunens opprinnelige kjerneområde. Det var imidlertid en klar tendens i løpet av [[1800-tallet]] til at stadig flere saksområder ble lagt til sognekommunen og sognestyrene. Sognestyrene begynte for eksempel på et tidlig tidspunkt å behandle veisakene, selv om lovhjemmelen for dette først kom på plass i veiloven av [[1882]]. Videre var det slik at mange sogn hadde egen fattig- og skolekommisjon før [[1837]]. De utgjorde dermed et eget fattigdistrikt ([[fattigkommune]]) eller skoledistrikt ([[skolekommune]]). Formannskapsloven åpnet for at denne ordningen kunne fortsette til kommunestyret vedtok noe annet. Det langsiktige resultatet var at også disse saksfeltene ble knyttet til soknekommunen. Det samme gjaldt [[Leksikon:Magasin|kornmagasin]], som gjerne var organisert og forvaltet sognevis. Til sammen bidro denne flyttingen av saksfelter til en markert forskyvning av makt og myndighet fra formannskap til sognestyret, og dermed fra kommunen til sognekommunen. Denne maktforskyvningen var en de viktigste underliggende årsakene til de mange kommunedelingene i Norge på 1800- og begynnelsen av 1900-tallet. Samtidig ble de kommunale enhetene også utfordret av de såkalte spesialkommunene, det vil si ordninger som [[brannkommune]] og [[bygningskommune]].  

*Hovland, Edgar: «Grotid og glanstid. 1837-1920» i Næss, Hans Eyvind, Edgar Hovland, Tore Grønlie, Harald Baldersheim og Rolf Danielsen: ''Folkestyre i by og bygd. Norsk kommuner gjennom 150 år''. Universitetsforlaget 1987.

[[Kategori:Sognekommuner]]

[[Kategori:Verdslig inndeling]]