291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «») |
|||
| (6 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sandbu ved Sognsvann - Sognsvann leir.JPG|Det eneste gjenværende av Sognsvann leir.|Chris Nyborg|2014}} | {{thumb|Sandbu ved Sognsvann - Sognsvann leir.JPG|Det eneste gjenværende av Sognsvann leir.|Chris Nyborg|2014}} | ||
'''[[Sognsvann leir]]''' («Lager Sognsvann»), eller '''Sognsvannsleiren''' var en tysk militærleir på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] rett sør for [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230. [[Toppidrettssenteret]] dekker en betydelig del av | '''[[Sognsvann leir]]''' («Lager Sognsvann»), eller '''Sognsvannsleiren''' var en tysk militærleir på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] rett sør for [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230. [[Norges idrettshøgskole]] og [[Toppidrettssenteret]] dekker idag en betydelig del av det tidligere leirområdet. | ||
== Området før leiren == | == Området før leiren == | ||
Fram til leiren ble etablert, var dette et landbruksområde med dyrket mark og skog tilhørende [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud]] i området vest for [[Sognsvannsbanen]] oppover mot [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] ved [[Sognsvann]]. Ved [[Kringsjå stasjon]] lå «Kringsjå kafé» i et brunt [[sveitserhus]] som ble revet i slutten av 1970-årene. Vest for Sognsvann stasjon lå to andre serveringssteder, «Skogheim» og «Nordli», bygget i samme stil. | |||
== Leiren == | == Leiren == | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening. | Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening. | ||
Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon og leirporten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. Ved leirporten lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer. | Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon og leirporten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. Ved leirporten lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer. Øst for Kringsjå stasjon mot [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] det et større antall garasjer og verkstedbrakker. | ||
I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]]. | I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]]. | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
Etter krigen var leiren en av fire i Oslo som ble brukt til internering av tyske soldater i påvente av repatrieringen til Tyskland. Et meget stort antall soldater ble internert her sommeren 1945 og leiren var da så full at mange av dem bodde i telt. | Etter krigen var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Bogstadleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', en av fire i Oslo som ble brukt til internering av tyske soldater i påvente av repatrieringen til Tyskland. Et meget stort antall soldater ble internert her sommeren 1945 og leiren var da så full at mange av dem bodde i telt. | ||
Som interneringsleir fikk den navnet ''Reservation 47 Sognsvann'' og i månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater, og mannskaper fra ni forskjellige avdelinger, herunder en skiavdeling som var innkvartert i leiren. | Som interneringsleir fikk den navnet ''Reservation 47 Sognsvann'' og i månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater, og mannskaper fra ni forskjellige avdelinger, herunder en skiavdeling som var innkvartert i leiren. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner. Dette kan tyde på at på dnene tiden begynte norske militære mannskaper å ta frigitte deler av leiren i bruk. Leiren ble administert av Infanteriregiment nr. 2 (IR 2) så lenge de disponerte den. | I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner. Dette kan tyde på at på dnene tiden begynte norske militære mannskaper å ta frigitte deler av leiren i bruk. Leiren ble administert av Infanteriregiment nr. 2 (IR 2) så lenge de disponerte den. | ||
I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret. | I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. I desember begynte en omfattende overføring til [[Bogstadleiren]]. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret. | ||
== Gjenbruk == | |||
Forsvarets Gymnastikk- og Idrettsskole fikk i desember 1945 tilgang til den store spise- og undervisningsbrakka til gymnastikksal, spisesal og kjøkken, en brakke til forelesningssal, en vaske- og badebrakke og fem brakker til innkvartering av elever. I tillegg ble også to tømmerhytter brukt til administrativt personell, og den ene som tyskerne kalt «Blockhaus General» («hovedtømmerhytte»), ble brukt til offisersbolig. | |||
I mars 1946 kom det et rundskriv om istandsettelse av militærleire, som også omfattet denne leiren. I april 1946 ble da bestemt at en brakke skulle brukes som garasje og lager, en mannskapsbrakke til innkvartering av elever og personell og en brakke vis-à-vis kjøkkenbrakken til innkvartering av kjøkkenpersonell. Garasjene og verkstedene øst for Kringsjå stasjon mot Korsvoll ble tømt og forlatt i mai 1946. På denne tiden var da leirområdet blitt ryddet av tyskerne. | |||
Høsten 1946 ble leiren også brukt av Forsvarets sanitet i tillegg til Hærens Gymnastikk- og Idrettsskole. | |||
Etter hvert ble noen brakker brukt til offentlige kontorer og mange som boliger for bostedsløse. Tre av brakkene ble i en periode brukt til utenlandske jødiske, såkalte «erstatningsflyktninger». Et stort antall brakker ble også etter hvert solgt og revet. De er uklart akkurat når de siste brakkene ble fjernet. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 34: | Linje 43: | ||
[[Kategori:Militærleirer]] | [[Kategori:Militærleirer]] | ||
[[Kategori:Wehrmacht]] | [[Kategori:Wehrmacht]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||