Sognsvann leir: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»
(Ny side: '''Sognsvann leir''' var en tysk militærleir ved Sognsvann i Oslo under andre verdenskrig. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveie...)
 
m (Teksterstatting – «Kategori:Andre verdenskrig» til «»)
 
(24 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sognsvann leir]]''' var en tysk militærleir ved [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230. [[Toppidrettssenteret]] dekker en betydelig del av området.
{{thumb|Sandbu ved Sognsvann - Sognsvann leir.JPG|Det eneste gjenværende av Sognsvann leir.|Chris Nyborg|2014}}
'''[[Sognsvann leir]]'''  («Lager Sognsvann»), eller '''Sognsvannsleiren''' var en tysk militærleir på [[Kringsjå (Oslo)|Kringsjå]] rett sør for [[Sognsvann]] i [[Oslo]] under [[andre verdenskrig]]. Den eneste bevarte bygningen er et lite trehus som nå har adresse [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] 230. [[Norges idrettshøgskole]] og [[Toppidrettssenteret]] dekker idag en betydelig del av det tidligere leirområdet.


Leiren ble planlagt som innkvarteringsleir for [[Førergarden]], [[Vidkun Quisling|Quislings]] personlige garde. Den ble aldri tatt i bruk til det formålet, da tyskerne tok over og fullførte leiren. Den ble brukt til mannskapsinnkvartering for [[Wehrmacht]].  
== Området før leiren ==
Fram til leiren ble etablert, var dette et landbruksområde med dyrket mark og skog tilhørende [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud]] i området vest for [[Sognsvannsbanen]] oppover mot [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]] ved [[Sognsvann]]. Ved [[Kringsjå stasjon]] lå «Kringsjå kafé» i et brunt [[sveitserhus]] som ble revet i slutten av 1970-årene. Vest for Sognsvann stasjon lå to andre serveringssteder, «Skogheim» og «Nordli», bygget i samme stil.


Etter krigen ble leiren en periode brukt som transittleir for tyske sivile statsborgere og personer av tysk familie som skulle deporteres.  
== Leiren ==
{{thumb|Skogheim Sognsvann.jpg|Serveringsstedet «Skogheim» fra 1895 ble inkorporert i leiren, revet på 1970 før oppføring av Norges Idrettshøgskole.|[[Hans Rener Bruun]]/[[Oslo Museum]]|1916}}
I dette området ble tilsammen 55 dekar dyrket mark og fem dekar skog mellom [[Sognsvannsbanen]] og [[Sognsvannsbekken]] benyttet da det i mars 1944 ble besluttet å anlegge en stor leir med rundt 35 brakker, av disse var 20 mannskapsbrakker, seks offisersbrakker og én var en stor spise-, undervisnings- og forsamlingsbrakke, med totalt plass til rundt 2000 mennesker.
 
Brakkene lå med en rekke på ni brakker i skogen langs [[Sognsveien (Oslo)|Sognsveien]] og syv langs [[Ankerveien (Oslo)|Ankerveien]]. I dette området lå også seks brakker sør for brakkene langs Ankerveien. Den store spisebrakka lå sentralt plassert i leiren, rett vest for Sognsvann stasjon på jordet vest for skogen. «Skogheim» ble brukt som kjøkken og «Nordli» som offisersmesse. Sentralt i leiren stod også to signalmaster. Leiren hadde også en skytebane som ble brukkt til trening.
 
Leiren strakk seg ned til omtrent Kringsjå stasjon og leirporten lå midt mellom denne og [[Sognsvann stasjon]]. Ved leirporten lå vaktstua, og rundt hele leiren var det piggtrådgjerder og landminer. Øst for Kringsjå stasjon mot [[Korsvoll (strøk)|Korsvoll]] det et større antall garasjer og verkstedbrakker.
 
I dag er det bare ett lite hus igjen, en restaurert liten brakke like ved bommen ved parkeringsplassen sør for Sognsvann, og et skilderhus/skytestilling av jern nede ved [[Sognsvannsbekken]].
 
== Hirdbrakka ==
Noe sør for leirporten, rett nord for Kringsjå stasjon, lå det en stor mannskapsbrakke som ikke hørte til leiren. Dette var en forlegningsbrakke for [[Vidkun Quisling|Quislings]] [[Førergarden|førergarde]], kalt Hirdbrakka.  Etter frigjøringen ble den overtatt av norske styrker.
 
== Etter krigen ==
Etter krigen var leiren sammen med [[Lahaugmoen]], [[Bogstadleiren]] og Kranich («Tonsenhagen leir» eller «Linderudleiren») interneringsleirer, såkalt ''revier'', en av fire i Oslo som ble brukt til internering av tyske soldater i påvente av repatrieringen til Tyskland. Et meget stort antall soldater ble internert her sommeren 1945 og leiren var da så full at mange av dem bodde i telt.
 
Som interneringsleir fikk den navnet ''Reservation 47 Sognsvann'' og i månedsskiftet mai/juni 1945 var det til sammen 1793 tyske soldater, og mannskaper fra ni forskjellige avdelinger, herunder en skiavdeling som var innkvartert i leiren.
 
I juni var antallet økt til 1992 tyskere, hvorav 117 kvinner. I tillegg var det 268 norske, hvorav fem kvinner. Dette kan tyde på at på dnene tiden begynte norske militære mannskaper å ta frigitte deler av leiren i bruk. Leiren ble administert av Infanteriregiment nr. 2 (IR 2) så lenge de disponerte den.
 
I oktober 1945 var fortsatt 1286 tyskere internert i leiren og ventet på tilbakesendelse til Tyskland. I desember begynte en omfattende overføring til [[Bogstadleiren]]. Etter hvert ble brakkene tømt og tatt i bruk av det norske forsvaret.
 
== Gjenbruk ==
Forsvarets Gymnastikk- og Idrettsskole fikk i desember 1945 tilgang til den store spise- og undervisningsbrakka til gymnastikksal, spisesal og kjøkken, en brakke til forelesningssal, en vaske- og badebrakke og fem brakker til innkvartering av elever. I tillegg ble også to tømmerhytter brukt til administrativt personell, og den ene som tyskerne kalt «Blockhaus General» («hovedtømmerhytte»), ble brukt til offisersbolig.
 
I mars 1946 kom det et rundskriv om istandsettelse av militærleire, som også omfattet denne leiren. I april 1946 ble da bestemt at en brakke skulle brukes som garasje og lager, en mannskapsbrakke til innkvartering av elever og personell og en brakke vis-à-vis kjøkkenbrakken til innkvartering av kjøkkenpersonell. Garasjene og verkstedene øst for Kringsjå stasjon mot Korsvoll ble tømt og forlatt i mai 1946. På denne tiden var da leirområdet blitt ryddet av tyskerne.
 
Høsten 1946 ble leiren også brukt av Forsvarets sanitet i tillegg til Hærens Gymnastikk- og Idrettsskole.
 
Etter hvert ble noen brakker brukt til offentlige kontorer og mange som boliger for bostedsløse. Tre av brakkene ble i en periode brukt til utenlandske jødiske, såkalte «erstatningsflyktninger». Et stort antall brakker ble også etter hvert solgt og revet. De er uklart akkurat når de siste brakkene ble fjernet.


==Kilder==
==Kilder==
* [https://oslobyleksikon.no/index.php?title=Sognsvannsleiren Sognsvannsleiren] i ''[[Oslo byleksikon]]''
* {{kulturminne|215182}}


* {{Oslo byleksikon 2010}}
{{artikkelkoord|59.968758|N|10.731612|Ø}}
[[Kategori:Militærleirer]]
[[Kategori:Wehrmacht]]


[[Kategori:Militærleirer]]
[[Kategori:Andre verdenskrig]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
[[Kategori:Bydel Nordre Aker]]
{{artikkelkoord|59.968758|N|10.731612|Ø}}
{{bm}}