Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
m (rettet årstall) |
({{bm}}) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma. | Spørsmålet som umiddelbart reiser seg er hvorfor ble en modell for et landets største kraftutbygginger plassert ved en tilsynelatende ubetydelig elv i Nordmarka? Det hele henger sammen med hovedstadens umettelige kraftbehov. Allerede i 1898 hadde Oslos bystyre kjøpt inn fallrettigheter blant annet i Skjærsjøelva og i [[Halfredsfossen]] i Glomma. I Skjærsjøelva anla de [[Hammeren kraftverk]] som utnyttet fallet fra [[Skjærsjødammen]] og forsynte byen med elektrisk kraft fra år [[1900]]. Byens kraftbehov var med det på ingen måte tilfredsstilt, og en rekke prosjekter ble igangsatt tidlig på 1900-tallet før turen kom til Halfredsfossen. Da var prosjektet utvidet med en rekke fosser i nærheten som var havnet i Statens og kommunens eie, og i 1915 startet arbeidet på det som skulle bli kalt [[Solbergfoss kraftverk]], det siste og største av de store damprosjektene i Glomma. | ||
Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent | Det gigantiske damprosjektet, hvor over 800 mann var i arbeid samtidig, viste seg å innebære såpass mye nybrottsarbeid at man i 1919 så seg tjent med å bygge en fungerende modell av anlegget i skala 1:25. Her ble Glommas bunnforhold kopiert i en lengde på omkring 100 meter ved hjelp av sprengning, utgraving og støp. For enden av elvekanalen bestod modellen av en steinkistedam (laftedam) og basseng med avløp for overvann og driftsløp med kraftstasjon og ledemurer. Halvparten av vannføringen i Skjærsjøelva ble avledet og skiftende vannføring ble brukt i forsøk med dimensjonering, beliggenhet og utforming av kraftanlegget. | ||
Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der | Det meste av modellanlegget er i dag overgrodd men ennå er selve demningen synlig i gresset, der den ligger mellom kraftledningen og kommunens kultursti omkring 120 meter fra Skjærsjødammen. | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Kategori:Oslomarka]] | [[Kategori:Oslomarka]] | ||
[[kategori:Maridalen (Oslo)]] | [[kategori:Maridalen (Oslo)]] | ||
{{bm}} | |||