4
redigeringer
Har endret 30. mai til 1. mai og lagt til lenke til kilde
Ingen redigeringsforklaring |
(Har endret 30. mai til 1. mai og lagt til lenke til kilde) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk. | Det ble i anleggsperioden bygget et tyvetalls like brakker ulike steder, hver med 24 sengeplasser. To arbeidslag samt en kokk bodde på brakka under anleggsperioden ved Ofotbanen. Solheimsbrakka ble bygget for arbeidene med en større jernbanefylling rett ved brakka som linjen i dag går på, samt tunnel, kanal og vanntunnel. Bygningen er vinkelformet og oppført med en meters tykk gråsteinsmur. Brakka ble etter anleggsperioden brukt som fritidsbolig for 25 personer, hvorav én kokk. | ||
Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [ | Generalløytnant [[Eduard Dietl]] brukte Solheimsbrakka som hovedkvarter for de tyske styrkene under [[slaget om Narvik]] fra [http://www.bjerkvikhistorie.no/dietl2.htm 1. mai] til den [[10. juni]] [[1940]], og dette gjør brakka til en av de meste kjente av de tyvetalls steinbrakkene som ble satt opp. Bygningen er idag et [[kulturminne]], og den ble vedtaksfredet av [[Riksantikvaren]] 26. november 2002. Formålet med fredningen er å bevare en verdifull bygningshistorisk og jernbanehistorisk bygning fra anleggelsen av Ofotbanen. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||