291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|189. Parti av Ringeriksveien. Opstigning til Solli - NB bldsa OTO0084 A.jpg|[[Ringeriksveien]] på vei opp mot Sollihøgda på [[Bærum kommune|Bærumssiden]], 1860-1900|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|189. Parti av Ringeriksveien. Opstigning til Solli - NB bldsa OTO0084 A.jpg|[[Ringeriksveien]] på vei opp mot Sollihøgda på [[Bærum kommune|Bærumssiden]], 1860-1900.|[[Ole Tobias Olsen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Sollihøgda]]''' er et høydedrag i grenseområdet mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Hole kommune]], nord for [[Skui (Bærum)|Skui]], starter på bærumssiden ved Nypefoss bro ved inngangen til [[Kjaglidalen]]. 11. april 1940 kom det til kamp mellom tyske og norske styrker ved broen. | '''[[Sollihøgda]]''' er et høydedrag i grenseområdet mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Hole kommune]], nord for [[Skui (Bærum)|Skui]], starter på bærumssiden ved Nypefoss bro ved inngangen til [[Kjaglidalen]]. 11. april 1940 kom det til kamp mellom tyske og norske styrker ved broen. | ||
Området er særlig kjent som et utgangspunkt for friluftsliv i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]] og på [[Krokskogen]]. | Området er særlig kjent som et utgangspunkt for friluftsliv i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]] og på [[Krokskogen]]. | ||
Det vesentligste av den opprinnelige bebyggelsen, herunder [[Sollihøgda Hotel]] (oppført i 1882), [[Sollihøgda kapell]] (oppført i 1911, ark: [[Herman Major Backer]]) og [[Sollihøgda skole]] ( | Det vesentligste av den opprinnelige bebyggelsen, herunder [[Sollihøgda Hotel]] (oppført i 1882), [[Sollihøgda kapell]] (oppført i 1911, ark: [[Herman Major Backer]]) og [[Sollihøgda skole]] (oppført i 1908, lagt ned i 1991) ligger i Hole kommune. | ||
Ny [[E16]]-trasé går nord for den gamle veien, som opprinnelig ble anlagt i 1858 og er utbedret flere ganger. Store brokonstruksjoner kan iakttas (2017) over [[Isielva]] fra «gamleveien». I åsen sør for Nypefoss ligger [[Bjørum_(gård_i_Bærum)#Nordre_Jammerdal|plassen Jammerdal]] under [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum gård]] som i moderne tid har fått navnet Solstad. Bebyggelsen videre nordvestover er beskjeden. Sør for veien finner vi tre mindre bruk – Bakken, Ullbråten og Rustad, alle under Bjørum. På nordsiden ligger Brenna og Løkkene. Ved Skoglund går en skogsvei sørover inn i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]] og en annen vei til [[Bjørum_(gård_i_Bærum)#Bråtan|plassen Bråtan]] som tidligere var et populært utfartssted som også lå under Bjørum. I dag er kafédriften nedlagt. Etter å ha passert Skoglund kommer man til [[Avtjerna]], hvor fem gårder i Vestre Bærum hadde [[seter]]: [[Belset (gård i Bærum)|Belset]], [[Hauger (gård i Bærum)|Hauger]], [[Kolsberg (gård i Bærum)|Kolsberg]], [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og [[Løken (gård i Bærum)|Løken]], etterhvert også for [[Bryn (gård i Bærum)|Bryn]]. Det var setring her helt frem til 1930-tallet. | Ny [[E16]]-trasé går nord for den gamle veien, som opprinnelig ble anlagt i 1858 og er utbedret flere ganger. Store brokonstruksjoner kan iakttas (2017) over [[Isielva]] fra «gamleveien». I åsen sør for Nypefoss ligger [[Bjørum_(gård_i_Bærum)#Nordre_Jammerdal|plassen Jammerdal]] under [[Bjørum (gård i Bærum)|Bjørum gård]] som i moderne tid har fått navnet Solstad. Bebyggelsen videre nordvestover er beskjeden. Sør for veien finner vi tre mindre bruk – Bakken, Ullbråten og Rustad, alle under Bjørum. På nordsiden ligger Brenna og Løkkene. Ved Skoglund går en skogsvei sørover inn i [[Vestmarka (Oslomarka)|Vestmarka]] og en annen vei til [[Bjørum_(gård_i_Bærum)#Bråtan|plassen Bråtan]] som tidligere var et populært utfartssted som også lå under Bjørum. I dag er kafédriften nedlagt. Etter å ha passert Skoglund kommer man til [[Avtjerna]], hvor fem gårder i Vestre Bærum hadde [[seter]]: [[Belset (gård i Bærum)|Belset]], [[Hauger (gård i Bærum)|Hauger]], [[Kolsberg (gård i Bærum)|Kolsberg]], [[Levre (gård i Bærum)|Levre]] og [[Løken (gård i Bærum)|Løken]], etterhvert også for [[Bryn (gård i Bærum)|Bryn]]. Det var setring her helt frem til 1930-tallet. | ||
Fra Avtjerna til Sollihøgda har det i de senere år pågått en betydelig privat husbygging. | Fra Avtjerna til Sollihøgda har det i de senere år pågått en betydelig privat husbygging. | ||
{{thumb|887 Bærums Skiklubs hytte, Sollihøgda - no-nb digifoto 20150820 00163 bldsa PK22382.jpg|Bærum Skiklubs hytte «Bærumshytta»|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|887 Bærums Skiklubs hytte, Sollihøgda - no-nb digifoto 20150820 00163 bldsa PK22382.jpg|Bærum Skiklubs hytte «Bærumshytta».|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
Før utfartsstedet Sollihøgda, som har gitt området navn, har man passert både fylkesgrensen mellom [[Akershus]] og [[Buskerud]] og kommunegrensen mellom Bærum og Hole. 150 m før innkjøringen til [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] finner vi grensesteinen. Selv om utfartsstedet Sollihøgda ligger i Hole, er det nok flere bæringer enn holeværinger som benytter stedet som innfallsport til både Krokskogen og Vestmarka. Tidligere hadde [[Bærums Skiklub]] også hytte her (Bærumshytta), den ble senere solgt. | Før utfartsstedet Sollihøgda, som har gitt området navn, har man passert både fylkesgrensen mellom [[Akershus]] og [[Buskerud]] og kommunegrensen mellom Bærum og Hole. 150 m før innkjøringen til [[Toresplassen (Krokskogen)|Toresplassen]] på [[Krokskogen]] finner vi grensesteinen. Selv om utfartsstedet Sollihøgda ligger i Hole, er det nok flere bæringer enn holeværinger som benytter stedet som innfallsport til både Krokskogen og Vestmarka. Tidligere hadde [[Bærums Skiklub]] også hytte her (Bærumshytta), den ble senere solgt. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
[[Kategori:Sollihøgda| ]] | |||
[[Kategori:Strøk]] | [[Kategori:Strøk]] | ||
[[Kategori:Åser og høgder]] | [[Kategori:Åser og høgder]] | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Hole kommune]] | [[Kategori:Hole kommune]] | ||
{{bm}} | |||