Solveig Lystad

Solveig Lystad (født 23.03.1916 i Arendal, død 22.01.2000 i Oslo) var aktiv i motstandsarbeid under andre verdenskrig, og satt både på Grini og i Ravensbrück.

Solveig Lystad med ballblom i favn. Privat foto, tatt ca. 1955.
Solveig Lystad. Portrett på forsiden av boka "Usynlig i krig og fred" av Britt Tove Berg Brestrup.
Solveig Lystads navn står på denne minnetavla i Ravensbrück. Hun hadde fangenummer 24139.
Foto: Mari Olsen (2014)

Slekt og familie

Hun bokste opp med foreldre og tre søsken. Far, Parelius Lystad f. 1889 på husmannsplassen Straum ved Fustvatnet i Vefsn. Han var eldste sønn i en søskenflokk på 10. Mor, Johanna Kristine Lystad, f. i 1897 i Arendal, forble enebarn.

Gift med Ivar Hagbart Johansen i 1957. 1 datter; Siv f. 1958.

Motstandskvinne

Norges krigshistorie er først og fremst blitt viet mennene. Mindre kjent er det at blant motstandsfolkene også fantes mange kvinner som gjorde motstandsarbeid side om side med gutta. Deres mot var like stort. Likevel ble de fleste av motstandskvinnene glemt da freden kom.

Mange av motstandskvinnene og deres venner ble arrestert, torturert og henrettet. Det kunne like godt ha vært dem, men de var heldige og slapp fra det med livet i behold.

I motsetning til de fleste menn som ble registrert som motstandsfolk, var det svært mange motstandskvinner som verken fikk medalje, diplom og heller ikke en offisiell takk etter krigen. Gjennom årenes løp er det blitt foreslått at disse kvinnene, som risikerte livet sitt for Norge, burde få en tydeligere anerkjennelse. Den 28. november 2000, 55 år etter krigens slutt, ga Forsvarssjefen dem en offisiell takk for innsatsen i forbindelse med en utstilling på Forsvarsmuseet.

Selv da hun dro med tidligere motstandsfolk til Australia i 1990, ble hun plukket ut fra paraden fordi det ikke sømte seg å ha kvinner med i en prestisjefylt parade på ANZAC-dagen, 25. april!

Forhørt og torturert

Grinifange

Kom til Grini i juli 1942. Ble fange nummer 3597 på Grini, jobbet i vaskeriet som nykommer.

Ravensbrück

Lystad fikk hard medfart i Ravensbrück; da hun ble frigitt veide hun 36 kilo fordelt på sine 161 cm. Hun hadde fangenummer 24139.

Krigserstatning

Lystad fikk i 1999 tilkjent erstatning fra Siemens på 5000 DM (da om lag 22.000 kroner) som kompensasjon for at hun under sitt krigsfangenskap arbeidet i Siemensfabrikken i Ravensbrück. 28. mars 2001, året etter at hun døde, kom erstatningen fra den tyske stat, den også på 5000 DM. Datteren Siv overførte umiddelbart beløpet til Norges Røde kors.

Ettermæle

Pensjonert oberst Britt Tove Berg Brestrup brukte egne midler til å gi ut boka om Solveig Lystad i 2020; "Usynlig i krig og fred. Motstandskvinnen Solveig Lystad". Forlagene mente at det ikke er interessant å gi ut bøker om motstandskvinner!

Boka beskriver den introverte og tause kvinnen som mente hun kun gjorde det enhver ville ha gjort. Som underkommuniserte sin egen krigsinnsats og som fikk Deltakermedaljen sendt i posten 50 år etter krigen. Ingen seremoni, ingen reell hyllest av å drive den farlige motstanden som sendte henne til tortur, fangenskap på Grini og så til kvinneleiren Ravensbrück.

Hun ble bisatt 27. januar 2000 fra Vestre Aker kapell i Oslo, med kun få personer tilstede. Ingen statsbegravelse selvsagt, men heller ikke mange fra det offisielle Norge tilstede.

Priser og utmerkelser

Deltakermedaljen fikk hun tilsendt i posten først i 1995, 50 år etter krigens slutt.

Kilder og litteratur

  • Brestrup, Britt Tove Berg: Usynlig i krig og fred : motstandskvinnen Solveig Lystad. Kolofon, 2020. ISBN: 9788230020500.