291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «{{Son Leksikon}}» til «{{Son leksikon 2002}}»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{Son Leksikon}}» til «{{Son leksikon 2002}}») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{Thumb|Son Storgata01.JPG|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]].}}</onlyinclude> | |||
<onlyinclude>{{Thumb|Son Storgata01.JPG|Trebebyggelse og trange smug er typisk for tettstedet Son ved [[Oslofjorden]] nord for [[Moss]]}}</onlyinclude> | |||
{{thumb|Son, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0210.jpg|Son sett fra Laksa.|Ukjent / Riksantikvaren}} | {{thumb|Son, Akershus - Riksantikvaren-T027 01 0210.jpg|Son sett fra Laksa.|Ukjent / Riksantikvaren}} | ||
<onlyinclude>'''[[Son]]''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby kommune]] i [[ | <onlyinclude>'''[[Son]]''' er et [[tettsted]] ved [[Oslofjorden]] i den sørlige delen av [[Vestby kommune]] i [[Follo]]. Det er særlig kjent for sin gamle bebyggelse fra [[hollendertiden]], med trehus og trange smug som gir et særpreg som man gjerne forbinder med byer langs kysten av [[Sørlandet]]. </onlyinclude>Det er også en populær småbåthavn. | ||
==Geografi== | ==Geografi== | ||
| Linje 32: | Linje 31: | ||
===Hollendertiden=== | ===Hollendertiden=== | ||
{{thumb|Son Thornegården01.JPG|Thornegården ble reist i Hollendertiden, og er en av Sons tre fredete bygninger.}} | |||
{{thumb|Afteckning af het Waterbogt van Anslo, door J.H. Heytenaun van Christiania - no-nb krt 00641.jpg|Oslofjorden er på dette kartet kalt «Soen Water»}} | |||
<onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[hollendertiden]], omkring [[1550]] til [[1800]]/[[1850]], var Son en viktig tømmerhavn. Dels ble det skipet ut tømmer hugget i Sonsområdet, og dels tømmer som ble fløtet ned elven fra Hølen. Hølen var Sons viktigste allierte i tømmereksporten; Son var utskipningshavn for Hølen, og tjente derfor store penger på tømmer- og sagbruksdriften der. Samtidig var sagbrukene i Hølen store konkurrenter til sagene i Son.</onlyinclude> | ||
På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200. | På gamle hollandske kart er Oslofjorden kalt for ''Zoen op den Water'', «Soen Water» og lignende, noe som forteller om stedets store betydning i hollendertiden. Markedet nevnes for første gang i et brev fra [[1548]], da Christianiaborgere klaget over at de tapte penger på konkurransen med Son. Det var lite fast bebyggelse på 1500-tallet, og et stykke ut på 1600-tallet var det fortsatt bare noen titalls innbyggere. Men rundt [[1650]] hadde folketallet steget til rundt 200. | ||
I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]]. | I [[1604]] ble Son [[ladested]] under [[Oslo|Christiania]] med egne tollrettigheter. Tollinntektene ble store, og [[Tønsberg]], [[Fredrikstad]] og senere også [[Moss]] forsøkte å få lagt Son under seg. I [[1670-årene]] hadde Son dobbelt så høye tollinntekter som Moss. Befolkningstallet økte naturlig nok også i takt med velstanden. Flere av bygningene i sentrum er fra storhetstiden som fulgte, blant annet murbygningen Thornegården fra [[1647]] og tømmerbygningene Stoltenberggården og Spinnerigården. Sistnevnte har sitt navn fra Ove Meyers Tobaksspinderi, som holdt til der fra før [[1750]]. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | I [[1899]] skjedde [[Slettamordet]]. Den [[6. april]] ble Maren Sophie Johannessen, kalt «Mor Sletta» etter gården hun bodde på, drept med to skudd fra en revolver. Hennes pleiesønn [[Thorvald Petersen Sletten]] ble tiltalt, kjent skyldig og dømt til døden. Han fikk benådning ([[dødsstraff]] hadde ikke vært brukt i Norge siden [[1876]]) til livsvarig fengsel, og i [[1901]], etter at siste anke var forkastet, ble han satt i [[Akershus landsfengsel]]. Han tilstod aldri, og mange engasjerte seg i saken. Blant annet skrev stortingsrepresentanten [[Alfred Eriksen]] i [[1906]] ''Sletten-saken'', hvor han hevdet av Sletten var uskyldig. Sletten ble i [[1907]] benådet og løslatt. | ||
{{thumb|Stormangrep.jpg|[[Wilhelm Peters|W. Peters']] «Stormangrep på en fiskerlandsby», malt i 1895 mens kunstneren bodde i Son.}} | |||
Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | Tidlig i det [[20. århundre]] ble Son en kunstnerby. Kjente personer som [[Nils Kjær]], [[Ludvig Karsten]], [[Herman Wildenvey]], [[Ronald Fangen]] og den eksentriske maleren [[Karl Dørnberger]] er blant de som bosatte seg der. Også i dag bor en rekke kjente kunstnere i Son, og det er flere gallerier der. | ||
| Linje 87: | Linje 87: | ||
[[Bilde:Son Minnestøtta03.JPG|thumb|Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig]] | [[Bilde:Son Minnestøtta03.JPG|thumb|Minnestøtten over de fem fra Son som falt under andre verdenskrig]] | ||
Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent. | Det stod to tyske brakker i Son under okkupasjonen, på Wernertomta. Det var også et [[Luftvern|luftvernbatteri]] på Søndre Brevik. Båtbyggeriet ved «Kugrava» var i aktivitet gjennom hele okkupasjonstiden med å bygge livbåter og annet utstyr for de tyske styrkene. Direktøren ble etter krigen tiltalt for dette, men ble frikjent. Etter hvert ble det kjent at direktøren hadde fungert som en viktig dobbeltagent under krigen. | ||
Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det var også noen få medlemmer av [[Nasjonal Samling]], og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører). | Det var en egen hjemmefrontavdeling i Son. Medlemmene var ikke direkte innblandet i krigshandlinger, muligens med unntak av at noen av dem kan ha vært blant kjentmennene under Laksaoperasjonen. Det var også noen få medlemmer av [[Nasjonal Samling]], og en noe større gruppe som ble ansett for å være «stripete» (NS-sympatisører). | ||
| Linje 121: | Linje 121: | ||
Son har et eget fotballag, Soon Idrettsforening (Soon IF). Soon IF befinner seg nå i 4. divisjon. De spiller kampene sine på fotballbanen Labo Stadion. Soon IF har også et tilbud for yngre, barn ned i 7-års alderen får tilbud om å spille fotball. | Son har et eget fotballag, Soon Idrettsforening (Soon IF). Soon IF befinner seg nå i 4. divisjon. De spiller kampene sine på fotballbanen Labo Stadion. Soon IF har også et tilbud for yngre, barn ned i 7-års alderen får tilbud om å spille fotball. | ||
[[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter]] | [[Bilde:Son Sånermenighetssenter.JPG|thumb|Såner menighetssenter. Bygningene tilhørte opprinnelig Son Trelast. De ble revet i 2013, og Son kulturkirke er oppført på eiendommen.]] | ||
I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». | I [[Den norske kirke]]s organisasjon tilhører Son Såner menighet, med [[Såner kirke]] som sognekirke. Da denne brant i [[1995]] var det en kampanje for å få bygget ny kirke i Son i stedet for å bygge den opp på branntomten, noe som ikke førte frem. Et menighetssenter ble opprettet i de gamle lokalene til Son Trelast, lokalt kjent som «Saga». Menighetssenteret ble revet i 2013, og [[Son kulturkirke]] ble så oppført på tomta. | ||
[[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | [[Strømbråten kapell]] med [[kirkegård]] ligger i utkanten av boligområdet Strømbråten. Kapellet ble reist i [[1924]], på det som tidligere var en danseplass. | ||
| Linje 159: | Linje 159: | ||
==Bygninger== | ==Bygninger== | ||
{{thumb|Amt2 smaalenenes-amt-151 1880.jpg|Kart over Son, 1880. Fra Statens kartverk.}} | |||
[[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | [[Bilde:Son Birkelandsgården01.JPG|thumb|Birkelandgården]] | ||
[[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | [[Bilde:Son Huitfeldtgården01.JPG|thumb|Huitfeldtgården]] | ||
| Linje 185: | Linje 186: | ||
===Klubben=== | ===Klubben=== | ||
«[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet. | «[[Klubben i Soon]]» ble innviet [[23. september]] [[1923]] som klubbhus for seilforeningen. Året etter åpnet det restaurant der. Da seilforeningen flyttet til nye lokaler i [[1970-årene]] fortsatte restaurantdriften en tid, men etterhvert gikk Klubben over til å primært være et kultur- og skjenkested, med blant annet musikk (med jazz som viktigste sjanger) og [[standup]]-komedie på programmet. Stedet har i mange år vært et populært festlokale for soninger. Bygningen ble i [[2006]] solgt til Vingulmork Predictor AS, som annonserte at de ønsker å rive den. Dette ble møtt med store protester lokalt, men i april [[2009]] ble bygningen revet. | ||
Bygget har gjenoppstått, åpnet nytt i 2018. Bygget består av en bolig til eier på toppen og forsamlingslokaler til utleie ellers. | |||
===Spinnerigården=== | ===Spinnerigården=== | ||
| Linje 229: | Linje 231: | ||
*[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | *[[Siren Sundby]] (1982–), seiler bosatt i Son | ||
*[[Yngve Horn]] (1955- )tidligere ballettdanser, korefograf, bosatt i Son | *[[Yngve Horn]] (1955- )tidligere ballettdanser, korefograf, bosatt i Son | ||
*[[Bård Vegar Solhjell]] (1971 - ), nestleder i SV, tidl. Utdanningsminister og Miljøvernminister, bosatt i Son | |||
*[[Espen Lind]] (1971 - ), musiker, låtskriver, produsent, har bolig i Son | |||
*[[Siri Kristiansen]] (1978 - ), komiker, programleder, bosatt i Son | |||
| Linje 242: | Linje 247: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* {{Son | * {{Son leksikon 2002}} | ||
* Ivar Hermansen m.fl., ''Sider fra Son'', Soon og Omegns Vel, Son 1979 | * Ivar Hermansen m.fl., ''Sider fra Son'', Soon og Omegns Vel, Son 1979 | ||
* [[Øystein Koch Johansen]], ''Vestby Bygdebok'', bind 1, Vestby kommune, Vestby 1997, ISBN 82-994452-1-3 | * [[Øystein Koch Johansen]], ''Vestby Bygdebok'', bind 1, Vestby kommune, Vestby 1997, ISBN 82-994452-1-3 | ||
* Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | * Bjørn Linnestad, ''Vestby – sett med kunstnerøyne'', Vestby Historielag, Vestby 1994 | ||
* Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | * Marit og Bjørn Linnestad (red.), ''Lokalhistorien i Vestby Avis'', Vestby Historielag, Vestby 1990 | ||
== Videre lesing == | |||
*[https://www.idunn.no/heimen/2017/03/arkeologi_og_historie_i_et_gammelt_ladested Eliassen, Finn-Einar, Marianne Johansson og Reidun Aasheim: «Arkeologi og historie i et gammelt ladested - Son i tverrfaglig lys», i ''Heimen'' 3/2017.] | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 255: | Linje 264: | ||
{{F2}} | {{F2}} | ||
{{Artikkelkoord|59|31|24.755|N|10|41|9.2760|E|type:landmark}} | |||
[[Kategori:Son| ]] | [[Kategori:Son| ]] | ||
| Linje 260: | Linje 271: | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Ladesteder]] | [[Kategori:Ladesteder]] | ||
{{bm}} | |||