Sonja av Norge
Sonja, f. Sonja Haraldsen (født 4. juli 1937 i Oslo) ble i 1968 gift med daværende kronprins Harald, og ble i 1991 Norges dronning. Hun er den første norske dronning i nyere tid som ikke er av kongelig byrd. Ved siden av sine plikter som dronning har hun også markert seg som kunstner, og hun har vist et stort engasjement for friluftsliv.
Slekt og familie
Hun er datter av kjøpmann Karl August Haraldsen (1889–1959) og Dagny Ulrichsen (1898–1994). De fikk fire barn; i tillegg til Sonja hadde de sønnene Haakon (f. 1921) og Karl Herman (1929–1936), og dattera Gry (1924–1970).
Den 29. august 1968 ble hun gift med kronprins Harald (f. 1937) i Oslo domkirke. De har to barn: Märtha Louise (f. 1971) og kronprins Haakon Magnus (f. 1973).
Liv og virke
Sonja Haraldsen vokste opp på Vinderen i Oslo, der de bodde i en villa med adresse Tuengen allé 1B. Familien besto da av foreldrene og tre barn. Hennes bror Karl Herman døde sju år gammel i en eksplosjon på en båt i 1936, året før Sonja ble født.[1]
Hun gikk under andre verdenskrig på en privat barneskole, og flytta så over til Slemdal skole da skolene kom i normal drift etter krigen. I 1954 tok hun realskoleeksamen på Ris realskole. Deretter fulgte et ettårig kurs i kjole- og draktsøm ved Oslo Yrkesskole, og så toårig syskole i Lausanne i Sveits. I 1957 ble hun uteksaminert fra Treiders handelsskole i Oslo. Hun tok så språkstudier i Cambridge i Storbritannia, og arbeida en tid i farens forretning i Oslo. I 1961 tok hun examen artium som privatist ved Bjørknes gymnas. Hun begynte så å studere ved Universitetet i Oslo, der hun tok mellomfag i engelsk i 1964, mellomfag i fransk i 1967 og så mellomfag i kunsthistorie i 1971. Hun ble dermed cand.mag..
Det første møtet mellom Sonja og Harald fant sted sommeren 1959. De fikk et nært vennskap, og det begynte å gå rykter om at det var noe mer mellom dem. Det var svært viktig for dem å holde seg unna pressen, men ryktene vokste. Slottet dementerte at det var et forhold mellom dem, men dette bidro ikke til å roe ned skriveriene. Som følge av at hun ikke er av kongelig byrd oppsto det diskusjoner om monarkiet og tronfølgen. Det skulle gå langt tid før forholdet ble offisielt anerkjent: Den 19. mars 1968 bekrefta Det kongelige hoff at de to var forlova, etter å ha klarert det med regjeringa.
Det hadde vært en lang og vanskelig ventetid. Kong Olav V skal ha vært negativ til forholdet, men aksepterte det etter hvert. Hans holdning til forholdet skyldtes først og fremst at det kunne utløse en forfatningskrise, da det var uavklart om kronprinsen kunne bli stående i arvefølgen dersom han gifta seg med Sonja Haraldsen. Hans to søstre hadde allerede gifta seg med ikke-kongelige, og dermed var det heller ikke bare å gå videre i tronfølgen. I 1967 sa kronprinsen fra til sin far at dersom han ikke fikk gifte seg med Sonja Haraldsen, ville han heller leve ugift. For en konge, som forventes å ha en arving, var dette også svært problematisk. Det var dette ultimatumet som fikk Olav V til å drøfte forholdet både med statsminister Per Borten og opposisjonsleder Trygve Bratteli. Begge ga klarsignal, og dermed kunne kongen gi sitt samtykke. Monarkens samtykke er foreskrevet i Grunnloven når tronarvingen skal gifte seg.
Selv om opinionen i utgangspunktet hadde vært negativ, var det i 1968 en annen stemning. De aller fleste aksepterte tilstanden, og de få som krevde endring av Grunnloven fikk ikke gehør for sitt syn. Kronprinsesse Sonja ble svært populær. Hennes familie valgte å holde en svært lav profil. Internt på hoffet var det en del konflikter. Blant annet tok det flere år før Sonja fikk innvilga sitt ønske om et eget kontor og egen sekretær på Slottet. Over tid satte hun et preg på miljøet hun hadde kommet inn i, som i utgangspunktet var militært organisert.
I 1970 mista kronprinsesse Sonja sin tretten år eldre søster, som etter lengre tid med alvorlig depresjon tok sitt eget liv. Gry Haraldsen hadde under krigen vært på Grini en måneds tid fordi hun reiste seg fra plassen sin på trikken da en tysk offiser satte seg ved siden av henne. Etter at hun slapp ut ble hun aktiv i motstandsarbeid, og måtte sammen med broren Haakon rømme til Sverige.[2]
Kronprinsparet hadde et spesielt ansvar for å være ambassadører for norsk næringsliv i utlandet. De foretok også mange innenlands reiser for å besøke alle deler av landet. I 1971 kom deres første barn, og dermed ble det også et familieliv på Skaugum i Asker. Barn nummer to kom i 1973. Kronprinsparet bestemte seg for å skjerme barna mot mediene i størst mulig grad, og også at de skulle ha en så normal oppvekst og skolegang som mulig.
Da Olav V døde den 17. januar 1991 ble Harald konge og Sonja dronning. De ble ikke kronet, men i stedet signet i Nidarosdomen den 23. juni 1991. I forbindelse med dette ble det gjennomført en signingsferd langs kysten sørover fra Trondheim. Året etter besøkte kongeparet de fire nordligste fylkene.
Det sies at dronning Sonja var en pådriver for omlegging av rutiner på Slottet etter 1991. Hun engasjerte seg personlig i renoveringa av Slottet i 1993. Denne prosessen utløste betydelig kritikk på grunn av kostnadsnivået, men resultatet viste at det faglig sett var en godt gjennomført renovering.
Dronning Sonja engasjerte seg i 1974 og 1979 i innsamlingsaksjoner for flyktninger, og fra 1987 til 1990 var hun visepresident for Norges Røde Kors. Hun er og har vært beskytter for flere organisasjoner og institusjoner. Som beskytter har hun inntatt en aktiv rolle, hvor hun jevnlig har deltatt på arrangementer eller foretatt besøk. Hennes interesse for friluftsliv har ført til at hun har markedsført Den Norske Turistforening ved flere anledninger. På sine fjellturer har hun blant annet hatt med dronning Margrethe II av Danmark. Hun har også holdt foredrag med egne fotografier om Norge som turistland.
Som kong Harald er hun også interessert i seiling, og hun ble norgesmester i H-båt 1985. I forkant av Lillehammer-OL i 1994 var hun aktiv deltaker i planlegging av kulturinnslagene. Hun var blant annet med på å velge ut bilder til utstillinga «Vinterland», som turnerte i flere land. I 2017 ble en del av hennes egne bilder stilt ut under gjenåpninga av Kode 1, tidligere Permanenten, i Bergen. Dette førte til kritikk mot galleriet, da mange mente at bildene var utvalgt fordi hun var dronning, og ikke på grunn av deres kunstneriske kvaliteter.
Som kunstsamler har hun skapt bred samling, som hun blant annet stilte ut på Høvikodden i 2001. Hun har også presentert den i bøker og fjernsynsprogrammer.
Hun innehar en rekke norske og utenlandske ordener. Av de norske er de høyeste storkors med kjede av St. Olavs Orden og storkors av Den Kongelige Norske Fortjenstorden.
Litteratur
- Langslet, Lars Roar: Sonja i Norsk biografisk leksikon.
- Sonja av Norge på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Hennes Majested Dronningen på Kongehusets nettsider.
- Dronning Sonja på Kongehusets barnesider.
- ↑ «Ble kalt «tilfellet Sonja Haraldsen»», NRK. Publ. 2012-10-10, lest 2018-08-23.
- ↑ «Dronningen snakker for første gang om søsterens selvmord og sin egen spontanabort» i Aftenposten. Publ. 2012-10-10, lest 2018-08-23.