291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. | '''[[Sorenskriverembeter]]''' ble etablert i Norge i 1591, da det ved kongebrev av 31. juli det året ble oppretta flere slike embeter.<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> De første sorenskriverembetene, eller sorenskriveriene, ble oppretta ut fra eldre administrative områder som [[skipreide]]r eller [[len]]. Noen av dem beholdt skipreide- eller lensnavnet, men hadde en tid egen sorenskriver. En fikk også [[Leksikon:Birk|birk]], der sorenskriveren omtales som birkedommer, birkeskriver eller sorenbirkeskriver. | ||
I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag. | I det nevnte kongebrevet fra 1591 er ikke grensene for sorenskriverembetene klargjort. Det står at det «maatte bevilges og forordnes en svoren Skriver udi hvert Sogn, som Stevner holdes, som kunde skrive og undervise de sex [[Leksikon:Lagrettemenn|Lagrettesmænd]] efter vort Brev, og dem maatte tillægges en billig Underholdning udaf Bønderne udi samme Sogn...».<ref>''Norske Rigs-registranter'', b. III. 1591:140.</ref> Ordet sogn kan her ikke oppfattes som likt verken [[Leksikon:Lagdømme|lagsogn]] eller [[kirkesogn]], for det er ikke sammenfall mellom områdene. Det var [[bygdeting]]ene som ble omgjort til regulære domstoler, men sorenskriverne ble utnevnt for langt større områder enn et enkelt [[tinglag]]. Trolig er detriktig å forstå det som at hvert tinglag skulle ha en sorenskriver som leda tinget/lagretten, og at dette i praksis ble løst ved at hver enkelt sorenskriver fikk ansvaret for flere tinglag. | ||