291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (Rettet "nyklassisk" til "nyklassisistisk" og rettet rødlenke til blålenke.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria 2008.|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback|Jpfagerback]]}} | {{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria 2008.|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback|Jpfagerback]]}} | ||
'''[[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov. | '''[[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten (Oslo)|byens vestkant]], ikke for arbeiderne på Torshov. | ||
Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet. | Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet. | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
{{er det her}} | {{er det her}} | ||
{{Artikkelkoord|59.93632|N|10.76558|Ø}} | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Torshov (Oslo)]] | [[Kategori:Torshov (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Kinoer]] | [[Kategori:Kinoer]] | ||
[[Kategori:Teatre]] | [[Kategori:Teatre]] | ||
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]] | |||
{{bm}} | |||