Soria Moria (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
m (lenker)
Ingen redigeringsforklaring
 
(16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Soria Moria''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Da Soria Moria sto ferdig i [[1928]], var det fattigdom blant arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på vestkanten, ikke for arbeiderne på Torshov. Kulturslott ble utover [[1990-tallet]] virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika levet sammen og beriket hverandre.  
{{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria 2008.|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback|Jpfagerback]]}}
'''[[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten (Oslo)|byens vestkant]], ikke for arbeiderne på Torshov.  


Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag 1928. Det var fabrikkeieren [[Arne Wilhelm Blystad]] som tok iniatitiv til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]].Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten Thorvald Astrup som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[nyklassisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.
Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet.


For barna og de unge i bydelen var femforestillingen på kinoen ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.
For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde.
 
Soria Moria kulturslott ble utover [[1990-tallet]] virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika levde sammen og beriket hverandre. Med restauranten, kinoen, teateret, [[Cinema Bollywood]] og andre arrangementer fortsatte Soria Moria å være en institusjon både for strøket og for byen.


{{er det her}}
{{er det her}}


[[Kategori:Kultur i Oslo kommune]]
{{Artikkelkoord|59.93632|N|10.76558|Ø}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Torshov (Oslo)]]
[[Kategori:Kinoer]]
[[Kategori:Teatre]]
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]
{{bm}}