291 440
redigeringer
m (lenker) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(16 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Soria Moria''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. | {{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria 2008.|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback|Jpfagerback]]}} | ||
'''[[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten (Oslo)|byens vestkant]], ikke for arbeiderne på Torshov. | |||
Det var fabrikkeieren [[Wilhelm Arnt Blystad]] som tok initiativ til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[Nyklassisisme|nyklassisistisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet. | |||
For barna og de unge i bydelen var femforestillingen på kinoen ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde. | For barna og de unge i bydelen var det i lange tider femforestillingen på kinoen som var ukas høydepunkt. Køen gikk nedover gata med seks og seks i bredden. Billetten kostet 50 øre per hode. Alle de tusen plassene i kinosalen var utsolgt. Men det var ikke bare i kinosalen det kunne være køer. Biblioteket ble raskt et populært tilbud. Bare i juleferien i 1933 ble det lånt ut nesten 7000 bøker til barna i bydelen. I perioder kunne det være kødannelser slik at barna måtte slippes inn i puljer. Og man satte inn tiltak som også dagens bibliotekarer sikkert kan lære av. Klubben Unge Deichman skulle være et tilbud til gutter mellom 14 og 17 år - den perioden hvor gutter erfaringsmessig faller fra som lesere. Skøytemesterskap på [[Trollvann (Oslo)|Trollvann]], besøk i [[Arbeiderbladet]]s redaksjon og øvelse i å holde taler var bare noen av tingene Unge Deichman gjorde. | ||
Soria Moria kulturslott ble utover [[1990-tallet]] virkeliggjøringen av drømmen om et flerkulturelt mangfold, et sted der ulike kulturytringer som musikk, kino og teater og ulike kulturtradisjoner fra det gamle Torshov, fra Sør-Europa, fra Amerika, fra Asia og Afrika levde sammen og beriket hverandre. Med restauranten, kinoen, teateret, [[Cinema Bollywood]] og andre arrangementer fortsatte Soria Moria å være en institusjon både for strøket og for byen. | |||
{{er det her}} | {{er det her}} | ||
[[Kategori: | {{Artikkelkoord|59.93632|N|10.76558|Ø}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Sagene]] | [[Kategori:Bydel Sagene]] | ||
[[Kategori:Torshov (Oslo)]] | |||
[[Kategori:Kinoer]] | |||
[[Kategori:Teatre]] | |||
[[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]] | |||
{{bm}} |
redigeringer