Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
lenker oppslagsordet
mIngen redigeringsforklaring |
(lenker oppslagsordet) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria 2008.|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback Jpfagerback]]}} | {{thumb|Soria Moria.jpg|Soria Moria 2008.|Commonsbrukeren [[:Commons:User:Jpfagerback Jpfagerback]]}} | ||
'''Soria Moria''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov. | '''[[Soria Moria (Oslo)|Soria Moria]]''' er et kulturhus på [[Torshov (Oslo)|Torshov]] i [[Oslo kommune]]. Soria Moria var selve julegaven til Torshovs befolkning da det ble åpnet 2. juledag [[1928]]. På [[1920-tallet]] var det mye fattigdom blant vanlige arbeidsfolk. Kulturgoder som teater, kino og bøker var for de rike på [[Vestkanten]], ikke for arbeiderne på Torshov. | ||
Det var fabrikkeieren [[Arne Wilhelm Blystad]] som tok iniatitiv til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[nyklassisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet. | Det var fabrikkeieren [[Arne Wilhelm Blystad]] som tok iniatitiv til og finansierte bygget. Blystad eide en fabrikk i bydelen med nesten 250 ansatte, som produserte hansker, skinnjakker og tekstiler. Men selv om det var en fabrikkeier som sto bak initiativet, ble det hilst velkommen av den revolusjonære dikteren [[Rudolf Nilsen]]. Han skrev prologen til åpningen. Selve utformingen av bygget var det arkitekten [[Thorvald Astrup]] som sto for. Bygget er holdt i en såkalt [[nyklassisk]] stil. Det betyr at man henter inspirasjon fra stilen i det klassiske Athen og Rom. Stilen skulle fortelle noe om hva man kunne forvente å finne inne i bygningen. Den skulle markere at her hadde man å gjøre med et tempel for kultur, kunnskap, historie og skjønnhet. | ||