Sovjetunionen: Forskjell mellom sideversjoner
(bilde minnesmerke i Kirkenes) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge. | Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var Sovjetunionen en viktig alliert, og sovjetiske styrker gikk i [[1944]] inn i Finnmark for å drive ut de tyske okkupasjonsstyrkene. | |||
Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed [[NATO]]s hovedmotstander under [[den kalde krigen]]. Dette ble svært merkbart i Finnmark, der den militære tilstedeværelsen har vært betydelig på begge sider av grensen. I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse denne grensen, mens det nå har blitt langt enklere. | Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed [[NATO]]s hovedmotstander under [[den kalde krigen]]. Dette ble svært merkbart i Finnmark, der den militære tilstedeværelsen har vært betydelig på begge sider av grensen. I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse denne grensen, mens det nå har blitt langt enklere. | ||
Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til [[kommunisme|kommunistiske]] grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i [[mellomkrigstiden]] var det fløyer i [[Arbeiderpartiet]] som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig [[Norges Kommunistiske Parti]] vært kjent som «Moskva-tro». | Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til [[kommunisme|kommunistiske]] grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i [[mellomkrigstiden]] var det fløyer i [[Arbeiderpartiet]] som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig [[Norges Kommunistiske Parti]] vært kjent som «Moskva-tro». | ||
[[kategori:Sovjetunionen| ]] | [[kategori:Sovjetunionen| ]] | ||
[[Kategori:Finnmark fylke]] | [[Kategori:Finnmark fylke]] | ||
[[Kategori:Svalbard]] | [[Kategori:Svalbard]] |
Sideversjonen fra 13. des. 2012 kl. 07:01
Sovjetunionen er en tidligere stat i Europa og Asia, med grense mot Finnmark og havgrense mot Norge. Sovjetunionen hadde også en tilstedeværelse på Svalbard. Russland utgjorde den politiske kjernen og det geografiske tyngdepunktet i unionen, og var også den del av unionen som grenser mot Norge. Staten ble opprettet i 1922 og ble oppløst i 1991.
Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge.
Under andre verdenskrig var Sovjetunionen en viktig alliert, og sovjetiske styrker gikk i 1944 inn i Finnmark for å drive ut de tyske okkupasjonsstyrkene.
Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed NATOs hovedmotstander under den kalde krigen. Dette ble svært merkbart i Finnmark, der den militære tilstedeværelsen har vært betydelig på begge sider av grensen. I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse denne grensen, mens det nå har blitt langt enklere.
Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til kommunistiske grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i mellomkrigstiden var det fløyer i Arbeiderpartiet som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig Norges Kommunistiske Parti vært kjent som «Moskva-tro».