Sovjetunionen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(bilde minnesmerke i Kirkenes)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:


Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge.
Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge.
Under [[andre verdenskrig]] var Sovjetunionen en viktig alliert, og sovjetiske styrker gikk i [[1944]] inn i Finnmark for å drive ut de tyske okkupasjonsstyrkene.


Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed [[NATO]]s hovedmotstander under [[den kalde krigen]]. Dette ble svært merkbart i Finnmark, der den militære tilstedeværelsen har vært betydelig på begge sider av grensen. I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse denne grensen, mens det nå har blitt langt enklere.  
Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed [[NATO]]s hovedmotstander under [[den kalde krigen]]. Dette ble svært merkbart i Finnmark, der den militære tilstedeværelsen har vært betydelig på begge sider av grensen. I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse denne grensen, mens det nå har blitt langt enklere.  


Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til [[kommunisme|kommunistiske]] grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i [[mellomkrigstiden]] var det fløyer i [[Arbeiderpartiet]] som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig [[Norges Kommunistiske Parti]] vært kjent som «Moskva-tro».
Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til [[kommunisme|kommunistiske]] grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i [[mellomkrigstiden]] var det fløyer i [[Arbeiderpartiet]] som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig [[Norges Kommunistiske Parti]] vært kjent som «Moskva-tro».


[[kategori:Sovjetunionen|  ]]
[[kategori:Sovjetunionen|  ]]
[[Kategori:Finnmark fylke]]
[[Kategori:Finnmark fylke]]
[[Kategori:Svalbard]]
[[Kategori:Svalbard]]

Sideversjonen fra 13. des. 2012 kl. 07:01

Minnesmerke i Kirkenes over de sovjetiske soldatene som frigjorde byen i 1944.
Foto: Stig Rune Pedersen (1993)

Sovjetunionen er en tidligere stat i Europa og Asia, med grense mot Finnmark og havgrense mot Norge. Sovjetunionen hadde også en tilstedeværelse på Svalbard. Russland utgjorde den politiske kjernen og det geografiske tyngdepunktet i unionen, og var også den del av unionen som grenser mot Norge. Staten ble opprettet i 1922 og ble oppløst i 1991.

Naboskapet til Sovjetunionen har påvirket norsk handlingsmønster gjennom hele perioden landets eksisterte. Mange av problemstillingene eksisterer fortsatt mellom Norge og Russland, som råderetten over Svalbard og naturressurser i havet nord for Norge.

Under andre verdenskrig var Sovjetunionen en viktig alliert, og sovjetiske styrker gikk i 1944 inn i Finnmark for å drive ut de tyske okkupasjonsstyrkene.

Sovjetunionen var den drivende kraft i Warszawapakten, og dermed NATOs hovedmotstander under den kalde krigen. Dette ble svært merkbart i Finnmark, der den militære tilstedeværelsen har vært betydelig på begge sider av grensen. I Sovjettiden var det ikke uproblematisk å krysse denne grensen, mens det nå har blitt langt enklere.

Politisk sett påvirket Sovjetunionen Norge særlig gjennom moralsk og økonomisk støtte til kommunistiske grupper i Norge. Fra opprettelsen av staten og godt ut i mellomkrigstiden var det fløyer i Arbeiderpartiet som knyttet seg til Sovjetunionen. Senere har særlig Norges Kommunistiske Parti vært kjent som «Moskva-tro».