Spørreskjema for jøder i Norge: Forskjell mellom sideversjoner

Skjemaene brukt for å planlegge arrestasjonene og [[deportasjonen av jødene]] høsten samme år. [[Bjarte Bruland]] forklarer at dette ikke var den egentlige hensikten; egentlig var de knytta til videre bruk av J-stempel i legitimasjonspapirene, blant annet gjennom at man fikk registrert barna som ikke hadde pass på det daværende tidspunkt. Da arrestasjonene begynte, betydde dette at man hadde oversikt over hele familier.</onlyinclude> Det var også et spørsmål om hvorvidt ektefelle hadde jødiske innslag i familien, og dette ble brukt for å skille ut de som ikke skulle deporteres – de som var «arisk gift» ble nemlig ikke deportert. Slik sett førte skjemaet for noens vedkommende til at de redda livet ved at de ikke havna i [[konsentrasjonsleir]]. Etter at jøder hadde blitt arrestert ble skjemaene også brukt av [[Likvidasjonsstyret]] for å finne fram til eiendommer og eiendeler som skulle beslaglegges.