Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Begynnelsen == | == Begynnelsen == | ||
Den aller første sparebanken kom i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da publisisten [[Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]].<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822. | Den aller første sparebanken kom i 1778 i Tyskland (Hamburger Sparcasse), men idegrunnlaget var utviklet parallelt flere steder i opplysningstidens Europa. Ideen kom på dagsordenen her til lands iallfall fra 1819, da publisisten [[Niels Wulfsberg]] begynte å agitere for saken i [[Morgenbladet]].<ref>Thue, L. 2014:20–24.</ref> Christiania Sparebank ble opprettet i 1822 basert på donasjoner fra byens borgerskap og embetsstand.<ref>Se innbydelsen i ''Christiania Intelligentssedler 4. nov.1822.'' {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_christianiaintelligentssedler_null_null_18220411_92_29_1}}. </ref> Allerede året etter kom det sparebanker i [[Bergen sparebank|Bergen]], [[Trondheim sparebank|Trondheim]] og [[Drammen sparebank|Drammen]]. [[Tromsø sparebank]] kom i 1837, som den første bank overhodet nord for Trondheim. Dette var enda ti år før den første aksjebanken ble opprettet, [[Christiania Bank og Kreditkasse]] i 1848. | ||
I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var Ringerike sparebank fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert. | I de første par tiåra var sparebankene et nesten rent byfenomen. Av 24 sparebanker som fantes i 1840, var bare tre etablerte i bygdekommuner. Den første av sparebankene på landet var Ringerike sparebank fra 1833. Deretter kom [[Søndre Hedemarken Sparebank]] i 1835 og [[Land sparebank|Land]] i 1839. Opprettelsen av sparebanker skjøt fart etter at loven om det kommunale sjølstyret ble innført fra 1838. I 1850 var 53 sparebanker blitt etablert. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Den folkeoppdragende siden ved sparebankvesenet hang lenge i. Iallfall på 1950- 1960-talet var det etablert et samarbeid mellom de aller fleste sparebankene og folkeskolene på stedet om å lære barna opp til sparsommeligehet. Barna fiokk skolebankbok. Skolebankordningen har for øvrig røtter tilbake til 1870–åra.<ref>Thue, L. 2014:128.</ref> Fra 1936–2002 utga [[Sparebankforeningen]] barnebladet [[Lykkesmeden]] med samme formål.<ref>Thue, L. 2014:132.</ref> På høyden kom opplaget opp i 100 000 eksemplarer, to ganger i året, gratis utdelt til skolesparerne og andre. | Den folkeoppdragende siden ved sparebankvesenet hang lenge i. Iallfall på 1950- 1960-talet var det etablert et samarbeid mellom de aller fleste sparebankene og folkeskolene på stedet om å lære barna opp til sparsommeligehet. Barna fiokk skolebankbok. Skolebankordningen har for øvrig røtter tilbake til 1870–åra.<ref>Thue, L. 2014:128.</ref> Fra 1936–2002 utga [[Sparebankforeningen]] barnebladet [[Lykkesmeden]] med samme formål.<ref>Thue, L. 2014:132.</ref> På høyden kom opplaget opp i 100 000 eksemplarer, to ganger i året, gratis utdelt til skolesparerne og andre. | ||
== Lokal forankring og | == Lokal forankring og del av en «tredje sektor»? == | ||
Fra slutten av 1830-åra blir den folkeoppdragende, filantropiske modellen modifisert. Historikeren [[Lars Thue]] betgener dette som innledningen på en ny «formativ periode» i den norske sparebankens historie, og han oppsummerer som følger: | |||
:«... utlånene [får] en helt annen oppmerksomhet og prioritet. Bankene oppfattes og brukes i større grad som kredittinstitusjoner. Samtidig vris innflytelsen over sparebankene fra en liten klikk velstående enkeltpersoner, til kommuner og innskytere.»<ref>Thue, L. 2014:16.)</ref> | |||
Bankmannen [[Anders Skåsheim]] gir i Norsk allkunnebok ekstra ære til [[Lunner]] sokn på [[Hadeland]] i sammenheng med den økte engasjementet for lokalt næringsliv og nyttige institusjoner. Der ble det i 1838 gjort vedtak om at pengene fra salget av kornmagasinet skulle brukes til å hjelpe fram jord- og skogbruket. Skåsheim skriver: «Dette var eit framsynt vedtak for si tid, og det vart det store vendet for arbeidet i spare-b[ankane]» | |||
En annen historiker, [[Håvard Teigen]], ser bankhistorien i noe av det samme perspektivet, og omtaler sparebankene som en viktig del av en «tredje sektor», mellom offentlig sektor og det private næringsliv. Sparebanken plasseres der sammen med lokale forsikringsselskaper, produksjons- og forbrukersamvirke, allmenninger og kraftselskaper m.m.<ref>Teigen, H. 1999:7.</ref> | |||
== Liberalisering og omdanning == | == Liberalisering og omdanning == | ||
| Linje 29: | Linje 34: | ||
*[https://www.sparebankforeningen.no/ Sparebankforeningens nettsider.] | *[https://www.sparebankforeningen.no/ Sparebankforeningens nettsider.] | ||
*''Sparebankloven med kommentarer''. Utg. Universitetsforlaget. no#. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080800058}}. | *''Sparebankloven med kommentarer''. Utg. Universitetsforlaget. no#. 1991. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007080800058}}. | ||
*Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}. | *Thue, Lars: ''Forandring og forankring''. Sparebankene i Norge 1822–2014. Utg. Universitetsforlaget 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018072607267}}. | ||
*Teigen, Håvard: ''Banken som bygdeutviklar''. Utg. Tano Aschehoug. 1999. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008082704004}}. | |||
[[Kategori:Sparebanker]] | [[Kategori:Sparebanker]] | ||