Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Historie: setter inn illustrasjon
Ingen redigeringsforklaring |
(→Historie: setter inn illustrasjon) |
||
| (4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
{{thumb|Lepramuseet St. Jørgens Hospital Bergen interiør.jpg|Interiørmotiv fra St. Jørgens Hospital i Bergen, som er et av få bevarte leprasykehus i Nord-Europa.|Stig Rune Pedersen (2015)}} | |||
Spedalskhet nevnes en rekke ganger i Bibelen, men forskere mener at dette refererer til en helt annen sykdom. Det greske ordet lepra betegna tidligere en nokså ufarlig, men skjemmende hudsykdom. I løpet av [[middelalderen]] begynte man å bruke dette navnet på spedalskhet, uten at det ble gjort noen justering da Bibelen ble oversatt til de ulike nasjonalspråkene. Uavhengig av dette har Bibelen hatt en innflytelse på hvordan spedalske ble oppfatta. I Det gamle testamente ble de regna som urene, og denne holdningen ble overtatt av kristendommen. Men det ble også innført et element av barmhjertighet, i og med at Jesus ikke støtte de spedalske bort, men omgikk dem og helbredet dem. Det å opprette og finansiere sykehus for spedalske, eller å gi almisser til dem, ble derfor ansett for å være i tråd med Jesu vilje. Spedalske kom dermed i en posisjon hvor de på den ene side var en pariakaste, og på den andre side var verdige mottagere av hjelp fra andre. | Spedalskhet nevnes en rekke ganger i Bibelen, men forskere mener at dette refererer til en helt annen sykdom. Det greske ordet lepra betegna tidligere en nokså ufarlig, men skjemmende hudsykdom. I løpet av [[middelalderen]] begynte man å bruke dette navnet på spedalskhet, uten at det ble gjort noen justering da Bibelen ble oversatt til de ulike nasjonalspråkene. Uavhengig av dette har Bibelen hatt en innflytelse på hvordan spedalske ble oppfatta. I Det gamle testamente ble de regna som urene, og denne holdningen ble overtatt av kristendommen. Men det ble også innført et element av barmhjertighet, i og med at Jesus ikke støtte de spedalske bort, men omgikk dem og helbredet dem. Det å opprette og finansiere sykehus for spedalske, eller å gi almisser til dem, ble derfor ansett for å være i tråd med Jesu vilje. Spedalske kom dermed i en posisjon hvor de på den ene side var en pariakaste, og på den andre side var verdige mottagere av hjelp fra andre. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Det ble i middelalderen opprettet hospitaler i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Tønsberg]] og [[Oslo]], der langt fremadskredne spedalske var pasienter. [[Magnus Lagabøte]] opprettet to hospitaler i Bergen i 1266-1276, særlig med spedalske som målgruppe. I 1339 ble presten Bjarne i Kvåle sogn i [[Sogndal]] avsatt, fordi han var blitt spedalsk.<ref>Regesta Norvegica bind 5 nr 229 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4848&s=n&str=spedalsk.</ref> | Det ble i middelalderen opprettet hospitaler i [[Trondheim]], [[Bergen]], [[Stavanger]], [[Tønsberg]] og [[Oslo]], der langt fremadskredne spedalske var pasienter. [[Magnus Lagabøte]] opprettet to hospitaler i Bergen i 1266-1276, særlig med spedalske som målgruppe. I 1339 ble presten Bjarne i Kvåle sogn i [[Sogndal]] avsatt, fordi han var blitt spedalsk.<ref>Regesta Norvegica bind 5 nr 229 - http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=4848&s=n&str=spedalsk.</ref> | ||
På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''[[Om Spedalskhed]]'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og | På få andre områder har norsk medisinsk forskning vunnet så stor internasjonal anerkjennelse som forskningen til [[Daniel Cornelius Danielssen]] (1815–1894) og hans assistent [[Carl Wilhelm Boeck]] (1808–1875). De ga i 1847 ut et omfattende verk, ''[[Om Spedalskhed]]'', som særlig tok for seg arvelighet og spedalskhet. Boeck og Danielssen mente at spedalskhet var arvelig, fordi sykdommen ofte opptrådte innenfor bestemte familier og avgrensede geografiske områder. Dessuten forsøkte de å smitte seg selv, uten resultat.<ref>Kim E. Andreassen: Overgrep i vitenskapens navn, 2007, Forskning.no - http://www.forskning.no/artikler/2007/oktober/overgrep_i_vitenskapens_navn</ref> De var de første som delte spedalskheten i to kategorier, som i hovedsak brukes også i dag. | ||
[[Gerhard Henrik Armauer Hansen]] (1841–1912) mente at arvelighetsteorien ikke holdt mål. Hans grundige arbeid for å motvise arveligheten som årsak og hans overbevisning om at dette var en smittsom sykdom, sammen med tilgjengelighet av bedre optisk kvalitet på [[mikroskoper]] ledet frem til hans oppdagelse av lepra-bakterien, og påvisningen av at den var årsaken til sykdommen. Studiene knyttet til [[Lepramuseet|St.Jørgens hospital]], [[Lungegårdshospitalet]] og [[Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1]] gjorde [[Bergen]] til et internasjonalt senter for lepraforskningen. | |||
[[ | I [[Nord-Trøndelag]] ble det registrert 685 leprapasienter fra registeringen begynte i 1856 og fram til 1890-årene. Flest smittede fantes det i kystdistriktene i Ytre Namdalen ([[Nærøy]], [[Fosnes]], [[Kolvereid]] og [[Leka]]) og i de bygdene i indre Trondheimsfjorden som på samme måte var basert på sjøfart: [[Frosta]], [[Inderøy]] og [[Beitstad]].<ref>Svein Kvistad «Lepra i Nordre Trondhjems Amt på 1800-tallet». ''Årbok for Nord-Trøndelag 2016'', side 43-48</ref> | ||
[[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning. | [[Skandinavia]] og [[Island]] var fra slutten av 1600-tallet sammen med [[Iberia]]halvøya, [[Hellas]] og [[Balkan]] de eneste landene i Europa som var hardt rammet av lepra.<ref name="Carole Rawcliffe 2006">Carole Rawcliffe: Leprosy in medival England, The Boydell press, 2006, side 1.</ref> En oppblomstring av spedalskhet rammet rundt 1830 særlig kystområdene i Norge, og Vestlandet spesielt. Det bidro til behovet for forskning og tiltak mot sykdommen. I 1854 ble det opprettet en egen overlegestilling for lepra, og i 1856 ble verdens første landsomfattende pasientregister opprettet, der man registrerte alle spedalske i landet. Som vitenskapelig kilde til kunnskap om utbredelse og årsak til sykdom var registeret en betydelig nyvinning. | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
* [http://snl.no/spedalskhet Spedalskhet] i ''Store norske leksikon'' | * [http://snl.no/spedalskhet Spedalskhet] i ''Store norske leksikon'' | ||
* {{Tuft 1989}} | * {{Tuft 1989}} | ||
* Godøy, Bjørn: ''Ti tusen skygger, En historie om Norge og de spedalske'' | * Godøy, Bjørn: ''Ti tusen skygger, En historie om Norge og de spedalske''. Utg. Spartacus. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2019052107005}} | ||
[[Kategori:Sjukdommer]] | [[Kategori:Sjukdommer]] | ||