Spesialistbefal: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal. I praksis medførte den nye ordningen at det underoffiserskorpset ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. | Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal. I praksis medførte den nye ordningen at det underoffiserskorpset ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene. | ||
Det ble innført to | Det ble innført to parallelle militære karrierestiger, en for personnel med krigsskoleutdannelse eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs – og en for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse. Dei to karrierestigene blir kalt henholdsvis offiserssøylen og spesialistsøylen. Krigsskoleoffiserene beholdt de tradisjonelle offisersgradene, mens spesialistbefalet fikk grader som som blant annet sersjantmajor, flaggmester, flotiljemester og kvartermester, se tabell nedenfor. | ||
De nye sersjantgradene har imidlertid i den nye miltærordningen den samme rang og avlønning som de tilsvarende offisersgradene og er en tilpassing til en NATO-personellstruktur med et offiserskorps (OF) og et spesialistkorps (OR). | De nye sersjantgradene har imidlertid i den nye miltærordningen den samme rang og avlønning som de tilsvarende offisersgradene og er en tilpassing til en NATO-personellstruktur med et offiserskorps (OF) og et spesialistkorps (OR). | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! Offiserer ! | ! colspan="3"|Offiserer | ||
! colspan="3"|Spesialistbefal | |||
|- | |- | ||
| | ! Hæren || Luftforsvaret || Sjøforsvaret | ||
! Hæren || Luftforsvaret || Sjøforsvaret | |||
|- | |- | ||
| | | oberstløyntant || oberstløyntant ||kommandørkaptein || sersjantmajor || sersjantmajor ||flaggmester | ||
|- | |- | ||
| | | major || major || orlogskaptein || kommandérsersjant || kommandérsersjant || orlogsmester | ||
|- | |- | ||
| | | kaptein || kaptein ||kapteinløyntant || stabsersjant || stabsersjant ||flotiljemester | ||
|- | |- | ||
| | | løyntant || løyntant ||løyntant || oversersjant ||oversersjant ||skvadronsmester | ||
|- | |||
| fenrik || fenrik ||fenrik || sersjant kl. 1 || vingsersjant || senior kvartermester | |||
|} | |} | ||
Sideversjonen fra 21. mar. 2018 kl. 17:26
Spesialistbefal er en betegnelse på en ny kategori befal i det norske forsvaret, innført i den nye militærordningen som Stortinget vedtok 12. juni 2015.
Denne bestemte at det fra 1. januar 2016 ble det innført ny karrierevei for militært befal i Forsvaret, kalt spesialistbefal. I praksis medførte den nye ordningen at det underoffiserskorpset ble gjeninnført etter at dette hadde blitt avviklet i 1930. Bakgrunnen var både den teknologiske utviklingen og behov for å standardisere befalstrukturen på linje med de øvrige NATO-landene.
Det ble innført to parallelle militære karrierestiger, en for personnel med krigsskoleutdannelse eller annen relevant akademisk utdannelse og med et påbyggende kvalifiseringskurs – og en for personell med befalsutdanning og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse. Dei to karrierestigene blir kalt henholdsvis offiserssøylen og spesialistsøylen. Krigsskoleoffiserene beholdt de tradisjonelle offisersgradene, mens spesialistbefalet fikk grader som som blant annet sersjantmajor, flaggmester, flotiljemester og kvartermester, se tabell nedenfor.
De nye sersjantgradene har imidlertid i den nye miltærordningen den samme rang og avlønning som de tilsvarende offisersgradene og er en tilpassing til en NATO-personellstruktur med et offiserskorps (OF) og et spesialistkorps (OR).
De første spesialistene ble ansatt og tok i bruk det nye gradssystemet fra 1. august 2015, hovedsakelig gjennom konvertering fra den tidligere offisersgraden de hadde.
- Konvertering/tilsvarende grader
| Offiserer | Spesialistbefal | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Hæren | Luftforsvaret | Sjøforsvaret | Hæren | Luftforsvaret | Sjøforsvaret |
| oberstløyntant | oberstløyntant | kommandørkaptein | sersjantmajor | sersjantmajor | flaggmester |
| major | major | orlogskaptein | kommandérsersjant | kommandérsersjant | orlogsmester |
| kaptein | kaptein | kapteinløyntant | stabsersjant | stabsersjant | flotiljemester |
| løyntant | løyntant | løyntant | oversersjant | oversersjant | skvadronsmester |
| fenrik | fenrik | fenrik | sersjant kl. 1 | vingsersjant | senior kvartermester |
Den nye gradstrukturen medførte også at vernepliktige ikke lenger ble utnevnt til visekorporal/korporal og tilsvarende, men fikk kun gradene menig og ledende menig.
- Følgende grader forbeholdes vervede mannskaper (konstabler/grenaderer)
| Sjøforsvaret | Luftforsvaret | Hæren |
|---|---|---|
| Ledende konstabel | Seniorspesialist | Korporal kl. 1 |
| Konstabel | Ledende spesialist | Korporal |
| Ledende visekonstabel | Spesialist | Visekorporal kl. 1 |
| Visekonstabel | Visespesialist | Visekorporal |