291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|Gammel dame som spinner på rokk - no-nb digifoto 20160223 00382 NB MIT FNR 02296.jpg|Spinning på rokk var den vanligste måten å lage garn på gjennom flere hundre år.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | ||
{{thumb|Paul Paulsberg rokk Hedemarkstype 01.jpg|Rokk av Hedemarkstype, laget av [[Paul Paulsbergs rokkeproduksjon|Paul Paulsberg]].|Kai Hansen|2009}} | |||
'''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving|veve]] tekstiler og [[strikking|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige. | '''[[Spinnerokk]]''' eller '''spinnrokk''', også kalt '''hjulrokk''' eller bare '''rokk''', er et redskap for å spinne, det vil si tvinne fibre til tråd og garn. Spunnet tråd og garn brukes særlig til å [[veving|veve]] tekstiler og [[strikking|strikke]] klesplagg. Råmaterialet for spinning er naturfibre som [[stry]], [[lin]], [[ull]], [[bomull]] og [[silke]], eller kunstfibre. Også [[hamp]] og [[nesle]] har blitt spunnet til tråd. Spinnerokkene, som ble tatt i bruk i Europa gradvis fra [[1500-tallet]], gjorde arbeidet med å spinne garn betydelig enklere enn det hadde vært tidligere. De første norske rokkene kom på slutten av 1500-tallet, men først på 1700-tallet ble de vanlige. | ||
| Linje 16: | Linje 17: | ||
Vingerokken ble videreutvikla på 1800-tallet. Drivhjulet ble større, mens delene ellers ble spinklere. Brystet, plata som de andre delene er festa på, ble ofte satt vannrett i stedet for skrått. | Vingerokken ble videreutvikla på 1800-tallet. Drivhjulet ble større, mens delene ellers ble spinklere. Brystet, plata som de andre delene er festa på, ble ofte satt vannrett i stedet for skrått. | ||
Rokkemakerne ble enkelte steder en viktig yrkesgruppe. Først holdt de til i byene, men etter hvert som rokker ble vanlige over hele landet oppsto det små sentre for rokkproduksjon, for ekesempel [[rokkeproduksjon i Hol|produksjonen i Hol]] og i [[rokkproduksjon i Gylland|Gylland]]. Som mange andre håndverk gikk dette ofte i arv. Det krevde stor nøyaktighet, for det er vanskelig å gå godt garn ut av en ubalansert rokk. | Rokkemakerne ble enkelte steder en viktig yrkesgruppe. Først holdt de til i byene, men etter hvert som rokker ble vanlige over hele landet oppsto det små sentre for rokkproduksjon, for ekesempel [[rokkeproduksjon i Hol|produksjonen i Hol]] og i [[rokkproduksjon i Gylland|Gylland]]. Som mange andre håndverk gikk dette ofte i arv. Det krevde stor nøyaktighet, for det er vanskelig å gå godt garn ut av en ubalansert rokk. Det er et utdøende håndverk, og det er i dag svært få som er i stand til å lære opp nye utøvere på tradisjonell måte. | ||
===Spinnemaskiner=== | ===Spinnemaskiner=== | ||