Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Språkskiftet til nynorsk i Lom]]''' skjedde tidleg. Som den fyrste bygda på Austlandet vart det innført landsmål som skulemål i alle krinsane i 1899. Det hadde nær samanheng med [[Christopher Bruun]] og den blomstrande norskdomsrørsla som han hadde fått i stand i [[Gudbrandsdalen]] i siste tredelen av 1800-talet. Fleire av dei som rydda grunnen og stilte seg i spissen for språkskiftet i Lom, hadde sjølve vore elevar av Bruun på folkehøgskulen hans i Sel og/eller i Gausdal. Andre hadde i barneskulealderen gått på [[Andreas Austlid]] sin [[Friskulen i Lom|friskule på Ofigsbø]] i 1870-åra, som var ein avleggjar av Bruuns folkehøgskule. | {{Under arbeid}} | ||
'''[[Språkskiftet til nynorsk i Lom]]''' skjedde tidleg. Som den fyrste bygda på Austlandet vart det innført landsmål som skulemål i alle krinsane i 1899. Det hadde nær samanheng med [[Christopher Bruun]] og den blomstrande norskdomsrørsla som han hadde fått i stand i [[Gudbrandsdalen]] i siste tredelen av 1800-talet. Fleire av dei som rydda grunnen og stilte seg i spissen for språkskiftet i Lom, hadde sjølve vore elevar av Bruun på folkehøgskulen hans i [[Sel]] og/eller i [[Gausdal]]. Andre hadde i barneskulealderen gått på [[Andreas Austlid]] sin [[Friskulen i Lom|friskule på Ofigsbø i Lom]] i 1870-åra, som var ein avleggjar av Bruuns folkehøgskule. | |||
Arbeidarrørsla, som i dei andre Gudbrandsdals-bygdene hadde verka i positiv lei for nynorsksaka, var ikkje på banen enno i denne pionerbygda for norskdomen. Men Arbeidarpartiet hadde fått dess større innverknad da nynorsken vart innført i kyrkja og kommuneadministrasjonen i 1930-åra, sterkt forseinka i høve til skulemålet. | Arbeidarrørsla, som i dei andre Gudbrandsdals-bygdene hadde verka i positiv lei for nynorsksaka, var ikkje på banen enno i denne pionerbygda for norskdomen. Men Arbeidarpartiet hadde fått dess større innverknad da nynorsken vart innført i kyrkja og kommuneadministrasjonen i 1930-åra, sterkt forseinka i høve til skulemålet. | ||
| Linje 25: | Linje 26: | ||
Riksmålssaka er lite belyst i det gjennomgådde kjeldematerialet. Det er likevel liten tvil om at mostanden mot språkskiftet ikkje var ubetydeleg. Ein indikator er at det i 1903 kom opp i skulestyret ein diskusjon om «Landsmaalets fortsatte Brug i Skolen», utan at det vart til noko meir.<ref>Myhren, Johs. 1989 side 12.</ref> | Riksmålssaka er lite belyst i det gjennomgådde kjeldematerialet. Det er likevel liten tvil om at mostanden mot språkskiftet ikkje var ubetydeleg. Ein indikator er at det i 1903 kom opp i skulestyret ein diskusjon om «Landsmaalets fortsatte Brug i Skolen», utan at det vart til noko meir.<ref>Myhren, Johs. 1989 side 12.</ref> | ||
== Kjelder og litteratur == | |||
*Kolden, Jon (red. Arnfinn Kjelland): ''Bygdabok for Lom'' bd 2 (2002), bd 3 (2005) og bd 4 (2007). | |||
*''Norsk målreising. Målskiftet i heradi. 1865-1940-195..'' Handskriven protokoll av [[Peder Hovdan]], nå i [[Arkiv for norsk målreising]], Ivar Aasen-tunet i Ørsta. | |||
== Referansar == | == Referansar == | ||
<references/> | <references/> | ||
{{Språkskifte i norske kommunar 1892-2013}} | |||
[[Kategori:Norsk språk]] | |||
[[Kategori:Lom kommune]] | |||