Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
Språkskiftet til nynorsk i Lom (vis kilde)
Sideversjonen fra 17. okt. 2013 kl. 06:12
, 17. okt. 2013Presisering
Ingen redigeringsforklaring |
(Presisering) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Språkskiftet til nynorsk i Lom]]''' skjedde tidleg. Det var den fyrste bygda på [[Austlandet]] som innførte landsmålet som skulemål. Det skjedde i 1899, i alle skulekrinsane i bygda. Språkskiftet hadde nær samanheng med den blomstrande norskdomsrørsla som [[Christopher Bruun]] hadde sett i gang i [[Gudbrandsdalen]] i siste tredelen av 1800-talet. Fleire av dei som rydda grunnen og stilte seg i spissen for språkskiftet i Lom, hadde sjølve vore elevar av Bruun på folkehøgskulen hans i [[Sel]] og/eller i [[Gausdal]]. Andre hadde i barneskulealderen gått på [[Andreas Austlid]] sin [[Friskulen i Lom|friskule på Ofigsbø i Lom]] i 1870-åra. Friskulen var ein avleggjar av Bruuns folkehøgskule.</onlyinclude> | '''[[Språkskiftet til nynorsk i Lom]]''' skjedde tidleg. Det var den fyrste bygda på [[Austlandet]] som innførte landsmålet som skulemål. Det skjedde i 1899, i alle skulekrinsane i bygda. Språkskiftet hadde nær samanheng med den blomstrande norskdomsrørsla som [[Christopher Bruun]] hadde sett i gang i [[Gudbrandsdalen]] i siste tredelen av 1800-talet. Fleire av dei som rydda grunnen og stilte seg i spissen for språkskiftet i Lom, hadde sjølve vore elevar av Bruun på folkehøgskulen hans i [[Sel]] og/eller i [[Gausdal]]. Andre hadde i barneskulealderen gått på [[Andreas Austlid]] sin [[Friskulen i Lom|friskule på Ofigsbø i Lom]] i 1870-åra. Friskulen var ein avleggjar av Bruuns folkehøgskule.</onlyinclude> | ||
Arbeidarrørsla, som verka i positiv lei for [[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen|nynorsksaka i Gudbrandsdalsbygdene]] i mellomkrigstida, var ikkje på banen enno i denne pionerbygda for norskdomen. Men da den neste måloffensiven kom midt på 1920-talet, hadde Arbeidarpartiet fått betydeleg innverknad i bygda. Da fekk nynorsken gjennomslag som administrasjonsmål. Enda litt seinare kom språkskiftet i kyrkjeleg samanheng, heilt mot slutten av 1920-åra i hovudkyrkja. Dette var det neppe Arbeidarpartiet som gjekk i bresjen for. Det skjedde heller under sterk innverknad av norskdomsdyrkinga og olsokfeiringa som nynorsk-ikonet [[Olav Aukrust]] | Arbeidarrørsla, som verka i positiv lei for [[Språkskiftet til nynorsk i Gudbrandsdalen|nynorsksaka i Gudbrandsdalsbygdene]] i mellomkrigstida, var ikkje på banen enno i denne pionerbygda for norskdomen. Men da den neste måloffensiven kom midt på 1920-talet, hadde Arbeidarpartiet fått betydeleg innverknad i bygda. Da fekk nynorsken gjennomslag som administrasjonsmål. Enda litt seinare kom språkskiftet i kyrkjeleg samanheng, heilt mot slutten av 1920-åra i hovudkyrkja. Dette var det neppe Arbeidarpartiet som gjekk i bresjen for. Det skjedde heller under sterk innverknad av norskdomsdyrkinga og olsokfeiringa som nynorsk-ikonet [[Olav Aukrust]] hadde vore hovuddrivkrafta i til han gjekk bort i 1929. Nynorskliturgien vart innført nokre år seinare i annekssokna. | ||
== Vedtaket om skulemålet == | == Vedtaket om skulemålet == | ||