Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
(nokre lenkjer) |
(Lenke) |
||
Linje 48: | Linje 48: | ||
Etter at Børresen døydde i 1921, kom det ein ny prest som heller ikkje sjølv var nynorskbrukande. Men han var ein kulturelt romsleg natur, og hadde stor sympati for norskdomsrørsla. Det var [[Peter Lorentz de Ferry Smidt|Lorentz Smidt]] (1880-1944, etter Lom sokneprest i Vang på Hedmarken frå 1936). Han vart god ven med diktaren [[Olav Aukrust]], og samarbeidde med han om å få i gang olsokstemnene som sidan har vore eit fast innslag i kulturlivet i Lom. Smidt vart også ven av og mentor for den nynorskdyrkande og opprørske proletardiktaren [[Tor Jonsson]] som voks opp i ei «stusslegstugu» under prestegarden. Jonsson var ein generasjon yngre enn diktaren frå Aukrust i same nabolaget, og måtte finne seg i å bli kalla «Vetl-Aukrusten» på folkemunne. Dei to vidgjetne diktarane har gjort mykje til å sikre statusen for nynorsken i heimbygda. | Etter at Børresen døydde i 1921, kom det ein ny prest som heller ikkje sjølv var nynorskbrukande. Men han var ein kulturelt romsleg natur, og hadde stor sympati for norskdomsrørsla. Det var [[Peter Lorentz de Ferry Smidt|Lorentz Smidt]] (1880-1944, etter Lom sokneprest i Vang på Hedmarken frå 1936). Han vart god ven med diktaren [[Olav Aukrust]], og samarbeidde med han om å få i gang olsokstemnene som sidan har vore eit fast innslag i kulturlivet i Lom. Smidt vart også ven av og mentor for den nynorskdyrkande og opprørske proletardiktaren [[Tor Jonsson]] som voks opp i ei «stusslegstugu» under prestegarden. Jonsson var ein generasjon yngre enn diktaren frå Aukrust i same nabolaget, og måtte finne seg i å bli kalla «Vetl-Aukrusten» på folkemunne. Dei to vidgjetne diktarane har gjort mykje til å sikre statusen for nynorsken i heimbygda. | ||
Det var på ei av Smidts og Olav Aukrusts olsokstemner, i 1928, at det for fyrste gong vart halde gudsteneste på nynorsk i Lomskyrkja. Da var det ikkje Smidt som heldt preika, men presten i nabokallet Vågå, [[Eugen Birkelund]]. | Det var på ei av Smidts og Olav Aukrusts olsokstemner, i 1928, at det for fyrste gong vart halde gudsteneste på nynorsk i Lomskyrkja. Da var det ikkje Smidt som heldt preika, men presten i nabokallet Vågå, [[Karl Eugen Birkelund]]. | ||
Året etter, ved vedtak den 26. mai 1929, vart nynorsk tekst og altarbok innført i Lomskyrkja. Så gjekk det nokre år før det same skjedde i anneksa Garmo (22. mars 1936) og Bøverdalen mest samstundes, etter det som er notert i Hovdan-protokollen. | Året etter, ved vedtak den 26. mai 1929, vart nynorsk tekst og altarbok innført i Lomskyrkja. Så gjekk det nokre år før det same skjedde i anneksa Garmo (22. mars 1936) og Bøverdalen mest samstundes, etter det som er notert i Hovdan-protokollen. |