lokalhistoriewiki.no

Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane (vis kilde)

Sideversjonen fra 2. jan. 2020 kl. 10:04

239 byte lagt til ,  2. jan. 2020
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke» til «Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane»
(fleire utvidingar)
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Sogn og Fjordane fylke» til «Kategori:Vestland fylke [[Kategori:Sogn og Fjordane»)
 
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane]] kom tidlegare og var meir omfattande enn i noko anna fylke. I dag er Sogn og Fjordane fylket der nynorsk står klart sterkast. Alle kommunar har nynorsk som tenestemål, og så godt som alle elevar i grunnskule og vidaregåande skule har nynorsk som hovudmål.
[[Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane]] kom tidlegare og var meir omfattande enn i noko anna fylke. I dag er [[Sogn og Fjordane]] fylket der nynorsk står klart sterkast. Alle kommunar har nynorsk som tenestemål, og så godt som alle elevar i grunnskule og vidaregåande skule har nynorsk som hovudmål.


I 1892 fekk skulestyra lovheimel ([[Målparagrafen|målparagrafen]]) til å innføre lærebøker og skriftleg opplæring på nynorsk i folkeskulen, og frå same år fekk kyrkjelydane høve til å ta i bruk det nynorske samleboktillegget «Nokre Salmar» av [[Elias Blix]]. Den store overgangen til nynorsk opplæringsmål kom 1905-1910 i Sogn og Fjordane, som i mange bygder i Hordaland. I folkeskulen var nynorskelevane i fleirtal alt i 1910, og i 1920 gjekk kring 90 % av elevane i skular med nynorsk som opplæringsmål. Ingen andre fylke hadde eit så tidleg og så stort språkskifte til nynorsk.  
I 1892 fekk skulestyra lovheimel ([[Målparagrafen|målparagrafen]]) til å innføre lærebøker og skriftleg opplæring på nynorsk i folkeskulen, og frå same år fekk kyrkjelydane høve til å ta i bruk det nynorske samleboktillegget «Nokre Salmar» av [[Elias Blix]]. Den store overgangen til nynorsk opplæringsmål kom 1905-1910 i Sogn og Fjordane, som i mange bygder i Hordaland. I folkeskulen var nynorskelevane i fleirtal alt i 1910, og i 1920 gjekk kring 90 % av elevane i skular med nynorsk som opplæringsmål. Ingen andre fylke hadde eit så tidleg og så stort språkskifte til nynorsk.  
Linje 5: Linje 5:
Tabellen nedanfor viser når skulestyret etter krinsrøysting gjorde det fyrste vedtaket om å innføre nynorsk som skriftleg opplæringsmål i ein eller fleire skulekrinsar i kommunen. Årstalet følgjer Hovdans oversyn og kan vere usikkert, og vedtak om å innføre einskilde lærebøker på nynorsk kan ha kome før. Tredje kolonne fortel når det fyrste gong var fleirtal for å ta i bruk Blix-salmane i eit sokn i prestegjeldet. Fjerde kolonne er prosent nynorskelevar i 1935.
Tabellen nedanfor viser når skulestyret etter krinsrøysting gjorde det fyrste vedtaket om å innføre nynorsk som skriftleg opplæringsmål i ein eller fleire skulekrinsar i kommunen. Årstalet følgjer Hovdans oversyn og kan vere usikkert, og vedtak om å innføre einskilde lærebøker på nynorsk kan ha kome før. Tredje kolonne fortel når det fyrste gong var fleirtal for å ta i bruk Blix-salmane i eit sokn i prestegjeldet. Fjerde kolonne er prosent nynorskelevar i 1935.


Det var større variasjonar i dei lokale språkskifteprosessane enn tabellen gjev inntrykk av, jf. Lothes oversyn over kvar einskild kommune og [[Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen||artikkelen om Jostedalen]].
Det var større variasjonar i dei lokale språkskifteprosessane enn tabellen gjev inntrykk av (jf. Lothes oversyn over kvar einskild kommune og [[Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen|artikkelen om Jostedalen]]). Ein hovudtendens er at Sogn (både ytre og indre) og dei indre bygdene i Nordfjord hadde det tidlegaste og mest omfattande språkskiftet. Seinast kom språkskiftet i dei ytre bygdene i Nordfjord.  
 
Ein hovudtendens er at Sogn (både ytre og indre) og dei indre bygdene i Nordfjord hadde det tidlegaste og mest omfattande språkskiftet. Seinast kom språkskiftet i dei ytre bygdene i Nordfjord.  


{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
Linje 15: Linje 13:
!Prosent nynorsk i folkeskulen 1935
!Prosent nynorsk i folkeskulen 1935
|-
|-
| [[Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen|Jostedalen]] || Mellom 1901 og 1907|| 12.5.1907 || 100
| '''Sogn''' || || ||
|-
| [[Språkskiftet til nynorsk i Jostedalen|Jostedalen]] || Mellom 1901 og 1907|| 12.5.1907 || 100
|-
|-
| Luster || 1907 || 25.2.1906 || 100
| Luster || 1907 || 25.2.1906 || 100
Linje 46: Linje 46:
|-
|-
| Hyllestad || 1908 || 16.6.1907 || 84
| Hyllestad || 1908 || 16.6.1907 || 84
|-
| '''Sunnfjord''' || || ||
|-
|-
| Askvoll || 1909 || 31.3.1907 || 95
| Askvoll || 1909 || 31.3.1907 || 95
Linje 66: Linje 68:
|-
|-
| Eikefjord || 1907 || 14.10.1917 || 100  
| Eikefjord || 1907 || 14.10.1917 || 100  
|-
| '''Nordfjord''' || || ||
|-
|-
| Bremanger || 1907 || 26.11.1905 || 100
| Bremanger || 1907 || 26.11.1905 || 100
Linje 90: Linje 94:
|}
|}


Sjå òg [[Metode:Lokal språkstrid|metodeartikkelen om lokal språkstrid]].
Sjå òg [[Hjelp:Lokal språkstrid|metodeartikkelen om lokal språkstrid]].


==Kjelde==
==Kjelde==
Linje 97: Linje 101:
*Grepstad, Ottar. (2012). ''Språkfakta Sogn og Fjordane 1646-2012.'' Nynorsk kultursentrum, særleg tab. 40. ([http://www.aasentunet.no/default.asp?id=13934&menu=4395 Digital utgåve, Nynorsk kultursentrum])
*Grepstad, Ottar. (2012). ''Språkfakta Sogn og Fjordane 1646-2012.'' Nynorsk kultursentrum, særleg tab. 40. ([http://www.aasentunet.no/default.asp?id=13934&menu=4395 Digital utgåve, Nynorsk kultursentrum])


[[Kategori:Norsk språk]]
{{Språkskifte i norske kommunar 1892-2013}}
 
[[Kategori:Nynorsk]]
[[Kategori:Vestland fylke]]
[[Kategori:Sogn og Fjordane]]
[[Kategori:Skulehistorie i Sogn og Fjordane]]
{{nn}}
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/311945...1344636»