Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
(kategori) |
(lenkje) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane]] kom tidlegare og var meir omfattande enn i noko anna fylke. I dag er Sogn og Fjordane fylket der nynorsk står klart sterkast. Alle kommunar har nynorsk som tenestemål, og så godt som alle elevar i grunnskule og vidaregåande skule har nynorsk som hovudmål. | [[Språkskiftet til nynorsk i Sogn og Fjordane]] kom tidlegare og var meir omfattande enn i noko anna fylke. I dag er [[Sogn og Fjordane]] fylket der nynorsk står klart sterkast. Alle kommunar har nynorsk som tenestemål, og så godt som alle elevar i grunnskule og vidaregåande skule har nynorsk som hovudmål. | ||
I 1892 fekk skulestyra lovheimel ([[Målparagrafen|målparagrafen]]) til å innføre lærebøker og skriftleg opplæring på nynorsk i folkeskulen, og frå same år fekk kyrkjelydane høve til å ta i bruk det nynorske samleboktillegget «Nokre Salmar» av [[Elias Blix]]. Den store overgangen til nynorsk opplæringsmål kom 1905-1910 i Sogn og Fjordane, som i mange bygder i Hordaland. I folkeskulen var nynorskelevane i fleirtal alt i 1910, og i 1920 gjekk kring 90 % av elevane i skular med nynorsk som opplæringsmål. Ingen andre fylke hadde eit så tidleg og så stort språkskifte til nynorsk. | I 1892 fekk skulestyra lovheimel ([[Målparagrafen|målparagrafen]]) til å innføre lærebøker og skriftleg opplæring på nynorsk i folkeskulen, og frå same år fekk kyrkjelydane høve til å ta i bruk det nynorske samleboktillegget «Nokre Salmar» av [[Elias Blix]]. Den store overgangen til nynorsk opplæringsmål kom 1905-1910 i Sogn og Fjordane, som i mange bygder i Hordaland. I folkeskulen var nynorskelevane i fleirtal alt i 1910, og i 1920 gjekk kring 90 % av elevane i skular med nynorsk som opplæringsmål. Ingen andre fylke hadde eit så tidleg og så stort språkskifte til nynorsk. |